Rådet som aldri blir kontaktet

ETTERLYSNING: Bjørnar Hartviksen etterlyser saker fra innbyggere med funksjonshemming.

ETTERLYSNING: Bjørnar Hartviksen etterlyser saker fra innbyggere med funksjonshemming.

Funksjonshemmede har et eget råd. I Vestvågøy savner medlemmene saker.

DEL

- Vi får veldig få innspill, nesten ingen, sier Bjørnar Hartviksen, som er leder i Rådet for personer med nedsatt funksjonshemning i Vestvågøy.

Blir den nye skolen som planlegges universelt utformet? Er turstien som anlegges tilgjengelig for alle? Fungerer helsetjenestene slik de skal?

Dette er spørsmål som innbyggere kan sende til rådet, og be dem følge opp overfor kommuneadministrasjonen og politikerne. Rådets oppgave er blant annet å uttale seg i saker som berører målgruppen, og komme med forslag om anbefalinger i sakene før det fattes endelig vedtak. Rådets anbefalinger skal være en del av beslutningsgrunnlaget. Rådet kan ta opp saker på eget initiativ, men skal ikke behandle saker som omhandler enkeltpersoner.

– Vi er mer enn klare for å ta opp saker som berører forhold som innbyggere med funksjonshemning møter i Vestvågøy. Det kan være om bygg er utformet slik at de er lett tilgjengelig, at forholdene på bussene er tilpasset, eksempelvis at skjermene på bussen varsler stoppested og at sjåføren varsler via høyttaler. Her er praksisen ulik. Så langt har rådet stort sett jobbet med saker fra sakslisten til kommunestyret, sier Hartviksen.

Rådet i Vestvågøy består av seks medlemmer, av disse er fire politisk valgt. Medlemmene er Bjørnar Hartviksen (leder), May Jakobsen, Randi Hennie Nilsen, Oddny T. Olsen, Jim Andreassen og John Andersen.

Artikkeltags