Hvis satsingen på «De grønne øyer» ikke bare skal bli tomme ord og hvis politikerne ønsker nye arbeidsplasser i Kabelvåg i nær fremtid, er dagens regulering veien å gå.

I dagens regulering av Rækøya er det avsatt et område til industri og råstoffutvinning på omtrent 130 mål, det tilsvarer 18 fotballbaner, et betydelig areal! Til sammenligning er Vorsetøya i Svolvær på ca 150 mål.

Dagens drift på masseuttaket er ca 50.000 kubikkmeter årlig, mengden masse som er igjen i bruddet estimeres til ca 500 000 kubikk, det vil si at masseuttaket kan være i drift 8-10 år til. Etter det vil Kabelvåg ha et stort areal som står klar til å utvikles. Betong & Entreprenørsenteret bruker 10 mål til sine produksjonslokaler i dag. Det sier noe om størrelsen og mulighetene. Det har vært snakket om oppdrettsanlegg på land – det vil det være plass til. Et anlegg med produksjon på rundt 10.000 tonn laks årlig trenger omtrent 90 mål, eller 13 fotballbaner, til merder på land.

De andre alternativene for Rækøya innebærer at øya sprenges ned i løpet av 20 – 30 år, og at vi får et mer enn dobbelt så stort areal til industri. 300 mål tilsvarer omtrent 40 fotballbaner! Er Kabelvåg tjent med det? Trafikken inn og ut av området vil øke tilsvarende, både i forbindelse med økt masseuttak, men også når området skal realiseres til industri. Er det en ønsket situasjon? Veien til området er allerede tungt belastet og går gjennom boligfelt.

Nærheten til friluftsområder er en av grunnene til at unge folk etablerer seg i Kabelvåg, skaper nye arbeidsplasser og bidrar til stedsutvikling. Ved å verne deler av Rækøya har kommunestyret mulighet til å både videreføre den positive utviklingen i Kabelvåg og sørge for å utvikle nye arbeidsplasser i nær fremtid. På den måten oppfylles også intensjonen i kommunedelplanen om en helhetlig blågrønn struktur og bærekraftig utvikling.