Besteg "Norges vanskeligste fjell"

Artikkelen er over 4 år gammel

Trakta i Raftsundet (980 meter over havet) sies å være det hardeste fjellet i Norge å bestige. Se video fra den vanskelige veien opp.

DEL

Signar André Nilsen i "Team Mammut" besøkte Trakta sommeren 2012: Et fjell som for første gang ble besteget i 1910 av Bryn, Rubenson og Schjelderup.
- På vei opp kunne jeg ikke forstå hvordan de klarte det med det utstyret de hadde den gang. Første vinterbestigning av Trakta ble gjort i 2010, og jeg har lenge hatt lyst til å gå 1910-ruta vinterstid. Det ville i så fall blitt første gang, sier Nilsen.

Les også: "Lofoten high five" = fem fjelltopper på én dag!

Klar til dyst

Klatre-entusiasten, som driver siden www.alpinklatring.no, gjorde sammen med kameraten Øystein Beyer-Arnesen seg klar til bestigning fra Rørhopvannet, og videre opp til sadelen mellom Trakta og Trolltinden.
- Været var nydelig og etter å ha brøytet oss opp en bratt renne med puddersnø til knærne stod vi endelig klare til å begynne på moroa. Jeg husker sommerbestigningen som en spenstig affære, og det var en viss spenning i luften på hvordan dette skulle bli, sier Nilsen.

Få sikringsmuligheter

Nilsen sier det var få sikringsmuligheter på vei opp, og at det ble en del "runouts", at man går lenger enn man burde, og i så måte risikerer et langt fall om man skulle miste taket.
- Men snøen var fin, og turen opp var egentlig lettere enn om sommeren.
Etter en vertikal berghammer på fire-fem møter, som bød på motstand i 2012, kunne klatrerne slippe jubelen løs på toppen.
- Været var fantastisk, blikk stille og utsikten var uslåelig. Rulten, Langstrandtindene,Rørhoptindene i sør, Hamarøyskaftet, Stetind i øst og Korsnestind med Trolltindmuren i nord. Norges råeste fjellområde etter min mening. Vi nøt utsikten og stillheten en times tid før det var på tide å ta fatt på returen som jeg ante ikke ville bli helt rett frem, sier Nilsen.

Les også: Etter dette besøket i Lofoten innser trønderne at de bor i feil fylke

Nedtur

Med få muligheter for sikring, har man også få rapellmuligheter.
- For å komme oss ned igjen ble det til at jeg sikret Øystein ned alle bratte partier mens jeg selv klatret ned. Dette gikk overraskende greit, og da vi kom til den eneste skikkelige standplassen, 2. taulengde, fikset jeg anker med en slynge og vi rapellerte ned i kløfta igjen. Klatret så forsiktig ned renna før vi kom ned til skiene. Nedkjøringen til Rørhopvatnet ble dagens dessert, med den lekreste puddersnø hele veien. Så var det bare å sette på fellene igjen og traske opp til Rørhopskaret igjen. Det var dryge høydemetere, og da vi endelig kom dit begynte det å bli sent, sier Nilsen.
 

Artikkeltags