– Lofoten henger 50 år etter

Ser framover: Jann Engstad i Lofoten Aktiv As og Arne Eivind Paulsen i Kabelvåg skiklubb ivrer for at mange aktører går sammen for å til rette legge Lofoten som turdestinasjon både for fastboende og turister. Det haster, mener de. Foto: Ingvil V. Tallaksen

Ser framover: Jann Engstad i Lofoten Aktiv As og Arne Eivind Paulsen i Kabelvåg skiklubb ivrer for at mange aktører går sammen for å til rette legge Lofoten som turdestinasjon både for fastboende og turister. Det haster, mener de. Foto: Ingvil V. Tallaksen

Artikkelen er over 4 år gammel

Det haster med å stable på plass samarbeid mellom kommuner, næringsliv og frivillige turentusiaster, mener Jann Engstad og Arne Eivind Paulsen som er ressurspersoner for Lofoten friluftsråd.

DEL

Turistene strømmer til Lofoten og vil oppleve naturen, men gjør Lofoten nok for å sikre en fornuftig og lønnsom bruk av naturen?

Nei, fastslår Jann Engstad som driver reiseliv- og opplevelsesbedriften Lofoten Aktiv og Arne Eivind Paulsen, engasjert turmann i Kabelvåg skiklubb.

De er utålmodige på Lofotens vegne og håper det store kartleggingsarbeidet Lofoten friluftsråd er i gang med skal bli nøkkelen som kan hjelpe politikere, kommunalt ansatte, frivillige, klubber og foreninger til hvordan vi skal påvirke turiststrømmen høyt og lavt gjennom Lofoten og ikke minst; hvem skal betale og gjøre jobben?

Vi kan ikke bare bygge hoteller og tro at det gjør oss til et reiselivssted.

Arne Eivind Paulsen, Kabelvåg skiklubb

Dugnad for markedet?

– Det er ei oppfatning av at det er reiselivet vi skal leve av framover. Da må alle komme på banen, både kommunene og ikke minst reiselivsaktørene, sier Paulsen.

Lag og foreninger gjør en prisverdig og høyst nødvendig dugnadsinnsats, men de to stiller spørsmål ved om det er dugnad Lofoten skal sikre fjellene mot for stor slitasje og tilrettelegge for opplevelsesturisme for kommersielle aktører.

– Vi kan ikke bare bygge hoteller og tro at det gjør oss til et reiselivssted, fastslår Paulsen.

Se til utlandet!

Jann Engstad mener Lofoten ligger 50–70 år bak andre destinasjoner i å tilrettelegge for naturbasert turisme.

- Et område i Wales som er halvparten så stort som Vågan i løpet av ei helg har 60.000 fotturrister innom. De går på oppmerkete løyper, de spiser og sover lokalt. Dette er en viktig del av økonomien i området, forteller Engstad som nylig har besøkt Wales.

– I samme område var det sysselsatt 150 personer som jobbet med vedlikehold og tilrettelegging for denne turismen, sier Engstad.

– Vi slår oss på brystet over å ha sengeplass til 3800 her, men i lille Wales har de behov for en helt annen dimensjon på det, takket være måten de tiltrekker seg fotturister på, legger han til.

Men kan det ikke bli for mye tilrettelegging, har ikke urørt natur en ekstra stor verdi?

– De største inngrepene får vi når det for eksempel går 12–14 ulike stier opp til Glomtind, i stedet for én. Stier i bratt fjell blir fort til vannveier når regnet kommer, og da vaskes området ut og blir utrygt, sier Engstad som nettopp advarte en gruppe turister som ville opp på Reinebringen i Moskenes.

Stien opp til Tjeldbergtind deler seg i flere løp. Det skjer kanskje når folk velger en alternativ vei for når den opprinnelige stien er gjørmete.

Stien opp til Tjeldbergtind deler seg i flere løp. Det skjer kanskje når folk velger en alternativ vei for når den opprinnelige stien er gjørmete.

– Jeg sa «Det er en flott tur! Bare husk på å ha på hjelm, se opp hele tiden og pass på om det kommer steiner ned fra dem som går foran dere». Det finnes mange turer med fin utsikt, men ingen så unik som Reinebringen, og derfor kommer man ikke utenom å tilrettelegge der, mener turmannen.

Han mener det haster med å gjøre noe med de mest populære stiene for å forhindre at områdene blir ødelagte for ettertida.

Les også: - Risikoen på dette fjellet bør vurderes av eksperter

Finn løsningene!

– Det er snakk om relativt lave kostnader, men noen må betale, noen må koordinere arbeidet og noen må utføre jobben, sier han og har flere konkrete ideer til hvordan de frivillige entusiastene og næringslivet kan samhandle, og her er ett av dem:

La bedrifter få navnene sine på løyper de bidrar til å tilrettelegge. «Denne turen er sponset av XXX». Bedriften kan bruke dette i markedsføring av egen bedrift og lokalsamfunnet og turister får et bedre og tryggere turtilbud

Har forventninger

Engstad og Paulsen håper utålmodigheten deres smitter over både på lokalpolitikere og bedriftsleder i Lofoten. De tror det ligger store muligheter i å gjøre to ting samtidig, nemlig å se etter løsninger som kombinerer hensynet til fornuftig bruk av friluftsliv og natur og kommersielle interesser.

– Vi er råpriviligerte som bor på et sted med så utrolig vakker natur som også innbyr til aktivitet både for dem som sitter i rullestol og ekstremsportutøvere, sier Engstad.

Ulike grupper: Noen kommer med buss, andre sykler. Turistmassen inn til Lofoten er mangslungen og slettes ikke alle turistene skal ut i lofotnaturen. Arkivfoto

Ulike grupper: Noen kommer med buss, andre sykler. Turistmassen inn til Lofoten er mangslungen og slettes ikke alle turistene skal ut i lofotnaturen. Arkivfoto

Turistskatt kan bli aktuelt

Lofoten kan bli første sted der man tester «turistskatt» eller «kurtax». Pengene kan gå til å tilrettelegge for turister og sikre øyriket mot slitasje.

Kristian Nashoug i Destination Lofoten (DL) gir Jann Engstad rett i at Lofoten henger etter.

Mange land i Europa har tilrettelagt mye mer for vandring enn Norge. I Lofoten har vi dessuten en sårbar natur. Vi ser økende tilstrømming av turister kombinert med at det er stadig mer populært å være aktiv i for eksempel fjell på ferie, sier han.

– Vi er i startgropa

DL-sjef Elisabeth Dreyer vedgår Lofoten er i startgropa når det gjelder tilrettelegging av bruk av lofotnaturen.

– En ting er sikkert, det er fryktelig mange som nyter godt av godene som finnes i Lofoten og det må være flere enn innbyggerne i Lofoten som skal betale for det, sier hun.

For noen år tilbake jobbet DL med å stable en såkalt «fellesgodefinansiering» på beina. Tanken var at kommuner, reiselivsnæringa og handelsstanden skulle bidra med penger i ulike prosentsatser til prosjekter som skulle gi et felles løft for Lofoten. Målet var å skaffe 13 millioner kroner til finansiering av tiltak som skulle gjøre Lofoten mer attraktiv for turister og fastboende.

Da Moskenes kommune vendte tommelen ned før saken rakk å bli behandlet i Lofotrådet, strandet prosjektet.

Les også: Nystartet selskap Love Lofoten har fått 30 bedrifter med på laget (2012)

Skatt for turistene

Nå kan en lignende ordning være i tjømda.

– Vi er blitt spurt av Nordlandsforskning om å være med å teste en «kurtax», en ekstra avgift som legges til regningen på overnatting. Dermed er turistene med på å betale en liten andel til den felles potten for å få på plass tiltak som merking, toaletter, parkeringsplasser og søppelhåndtering, sier Dreyer.

– En ting er sikkert, det er fryktelig mange som nyter godt av godene som finnes i Lofoten og det må være flere enn innbyggerne i Lofoten som skal betale for det

Elisabeth Dreyer, Destination Lofoten

Uenighet i reiselivet

NHO Reiseliv er ikke positiv til tanken.

– Å øke skattleggingen av turister som kommer til Norge, vil i utgangspunktet svekke norsk reiselivs konkurranseevne, sier adm.dir. Kristin Krohn Devold til magasinet Reiseliv i Nord som gis ut av NHO Reiseliv Nord-Norge.

Nordnorsk Reiseliv AS med adm.dir. Arne Trengereid er derimot positiv:

-Vi bretter ut vakker natur og legger den nærmest gratis foran føttene til turistene, sier han til Reiseliv i Norge.

Hugo Johansen tar oss med på tur til Tuva.

Debatt: Har du innspill eller tanker etter å ha lest denne saken, del dem gjerne i kommentarfeltet lengre ned på siden.

Artikkeltags