Gå til sidens hovedinnhold

– Vi kan hente ut 20 millioner kroner årlig fra turistene uten at noen snur i døra

Artikkelen er over 6 år gammel

Turistskatt kan være svaret for å finansiere bedre tilrettelegging av friluftsliv i Lofoten.

Det er ikke vilje det står om for å tilrettelegge Lofoten for bærekraftig friluftsliv og reiseliv. Det er penger og politisk press.

Slik kan friluftskonferansen i regi av Lofoten friluftsråd oppsummeres. Over 50 deltakere var samlet på U.L. Lysbøen for å høre om blant annet allemannsretten, folkehelse, sherpastier i Hallingskarvet og hvordan destinasjoner andre steder i Europa løser utfordringene med slitasje i terreng.

Ønsker mange tiltak

Lofoten friluftsråd mottok i forrige uke melding om at Olav Thon-stiftelsen innvilger søknaden om 200.000 til forprosjekt for å sikre stien til Reinebringen. Denne stien er én av flere i Lofoten som tiltrekker seg store mengder turister og fastboende og som på grunn av slitasje er blitt en farlig attraksjon. reinebringen.png

Listen over tiltak som bør iverksettes for å tilrettelegge for friluftsliv i Lofoten er lang. Det mangler merking på stier, skilting og informasjonstavler, toaletter, parkeringsplasser og søppelhåndtering.

– Alle vil ha det, men ingen vil betale, innledet Trygve Steen som utarbeider fase tre av Masterplan for reiselivet i Lofoten.

Les også: Stiftelse blar opp for å sikre lofotfjell

Enkel modell

-Men vi trenger ikke finne opp kruttet på nytt, vi kan ganske enkelt se hvordan andre destinasjoner som har holdt på med dette i mange år har løst det, sier Steen og henviser til turistskatt.

– Mange legger ikke engang merke til at de betaler den når de er på reise i utlandet. NHO mener Norge allerede er for dyrt, men jeg er helt sikker på at det ikke vil være de ekstra syv euroene som får turister til velge et annet reisemål, sier Steen.

– Vi kan hente ut 20 millioner kroner årlig uten at noen snur i døra, hevder Steen.

Turistskatten kan for eksempel legges på regninga for overnattinger.

– Det er ikke alle turister som betaler for overnatting. kanskje turistskatten også bør hentes inn på fergebilletten, sier ordfører i Moskenes, Lillian Rasmussen (Bygdelista).

Også våganordfører Eivind Holst (H) støtter ideen:

– Jeg ser ingen andre løsninger for de utfordringene vi har.

Les også: – Bør lytte til Lofoten

Må bli politikk

Fellesgodefinaniering er ikke en ny tanke i Lofoten, men forrige forsøk på å stable den på beina lokalt strandet. Finansdepartementet har ifølge Steen avvist en slik ordning. Nå tror Steen at det må bli en sak for politiske krefter å kjempe fram.

– Det er i dag liten politisk bevissthet om temaet. Vi trenger at for eksempel våre politikere løfter saken inn i sine fylkeslag og deretter videre opp i systemet. Dette er ikke noe kun Lofoten trenger, det er mange steder i Norge som vil dra nytte av å få en slik ordning på plass, sier Steen.

Les også: – Lofoten henger 50 år etter

Tell for å få penger

Petter Braaten som er oppsynsmann i Hallingskarvet nasjonalpark fortalte historien om hvordan en utslitt sti ble til en attraksjon.

– Det første man bør gjøre hvis man skal finansiere noe, er å telle. Vi fikk først 10.000 kroner til forprosjekt hvor vi satte opp teller. Det gikk drøyt 5.000 personer opp til Prestholt i 2010. Da vi søkte om penger med denne dokumentasjonen, fikk vi 800.000 kroner og kunne sette i gang, fortalte Braaten. Stien ble steinsatt etter prinsipper fra Himalaya og sherpaer kom til for å bygge.

Lokale bidragsytere var med, lokale hoteller stilte med overnatting til sherpaene og egeninnsatsen ble prissatt til 500.000 kroner.

– Lei gjerne inn en ekstra sherpa som kan ta seg av media og snakke med folk. Pågangen var enorm og mange kom for å se hvordan arbeidet ble gjort underveis, fortalte Braaten.

Den ferdige stien ble en meter bred og viste seg å være for smal. Det ble løst ved å etablere en runde, en alternativ vei ned gjennom et slakere terreng.

-Vi lagde en omvei på stien der vi presenterer gamle fangstmetoder og kulturminner som er funnet i området. De fleste turgåerne velger denne løypa i stedet for raskeste vei ned til bilen, fortalte Braaten.

Sherpastien i Hallingskarvet kom på nærmere 4 millioner kroner. I 2014 var det 27.000 besøkende der. Reiselivssjefen i området har ifølge Braaten stipulert at stien genererer 10.000 gjestedøgn.

Les også: You can park here! sier Frode Skinnvollen som sørger for 17 parkeringsplasser til folk som vil gå på Geitgaljen!

Kommentarer til denne saken