Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Russlands invasjon i Ukraina vil unektelig føre til at mange flykter fra landet.
Allerede i timene etter invasjonen var det flere toneangivende norske politikere som tok til orde for at Norge skulle "være rause" når det gjelder antallet flyktninger som får komme til Norge.
Lofotposten støtter dette fullt ut, og vi mener dessuten at Lofotrådet tidlig i prosessen bør rekke opp handa og erklære at Lofoten kan bidra i større grad enn gjennomsnittskommunene.
Vågan og Vestvågøy har lange tradisjoner for god tilrettelegging for flyktninger, og vi har betydelig med fagkompetanse.
Lofoten har vist seg som et område i landet der integrering fungerer og folk finner sin plass. Konfliktene er marginale, og knapt til stede med mindre du oppsøker dem selv.
Hovedårsaken til at vi har disse fortrinnene er gode muligheter for arbeid for de som kommer hit. Det er et stort behov for arbeidskraft. Ikke minst innenfor prosessindustrien, varehandelen, bygg og anlegg og reiseliv.
Ukraina er et europeisk land med en sterk kultur og et godt skolesystem. 106 universiteter, hvorav det eldste ble grunnlagt i 1661. Med andre ord vil flere av de som kommer være folk med høyere utdanning.
Vi skal ikke ta i mot flyktninger ut i fra egeninteresse, men hvis vi både kan tilby et godt mottaksopplegg, språkopplæring og arbeid, så bør vi flagge dette.
Lofoten har i tillegg for lengst blitt et internasjonalt samfunn, der folk fra svært mange nasjoner fungerer godt sammen i det private og på arbeidsplasser.
Den byggeaktiviteten som foregår på Leknes og i Svolvær hadde vi bare kunnet glemme uten å få tilførsel av arbeidskraft utenfra.
Med dette som bakteppe ligger alt til rette for at vi kan ta i mot flere enn andre regioner med samme befolkningstall.
La oss heller ikke glemme at det fortsatt lever folk iblant oss som har vært med på å ta i mot flyktninger under siste krig. Det forplikter oss. Mange av de tvangsevakuerte fra Finnmark havnet her i Lofoten, der de fikk trygghet og ble tatt hånd om.
Det burde være unødvendig å minne om hvor viktig dette var, og hva det ga i ettertid: Livslange vennskap, ekteskap og sterke bånd mellom de som kom hit, og de som tok de i mot.