Normalt skulle den svenske rivieraen nå vært full av YT-biler, og på bensinstasjonene i Kiruna ville man truffet naboer og kolleger. Noen på vei til ferie, andre på vei fra.

I Piteå skulle folk fra Lofoten, Vesterålen og Senja tuslet rundt i plast-tøfler og vært på hils. Drukket vassent svenske-øl, og latt barna få ubegrenset med Piggelin-is.

I stedet er vi tilbake langs E6. Det spises på veikroer, og man nikker gjenkjennende til steder som Kobbelv, Majavatn og Grong. Ja, de er der fortsatt. Ikke en gang Brekkvasselv har flyttet på seg.

Sommeren vi er sånn halvveis gjennom er rar. Den er old-school, den er alternativ, nytenkende, kreativ og den setter i gang mange (tidvis) interessante tankerekker. Plutselig er det en stressfaktor å «komme seg med ferga». Det har knapt vært noe tema siden Nappstraumtunnelen åpnet sommeren 1990, og etter Lofaståpningen i 2007 har vi som bor i Lofoten hatt fergefri tilgang til resten av verden.

Det opphørte, forhåpentligvis midlertidig, denne sommeren. Med ett var Lødingen og Bognes steder man fikk se mye mer av enn man noen gang hadde ønsket. Og vel over på den andre siden, var det kø over alt. Å fylle drivstoff ble også en kø-greie, og de som har bil med stikkontakt fant seg plutselig sittende i en brått oppstått landsby av norgesturister med en ledning i handa de ikke hadde noe sted å plugge inn. I hvert fall ikke på de første tre timene. Det ser kjedelig ut, og mest sannsynlig er det akkurat det som er ordet.

På hotellene er bugnende frokostbuffeter redusert til såkalte «koronatellerkner» der du finner litt brød, litt skinke og i beste fall et egg. Snakk om ytterpunkter. Hotellfrokoster har de siste årene balansert på en knivsegg, farlig nær overflod og dekadanse. Nå kommer straffen, og den fortjente vi. Så ikke klag. Spis opp maten på koronatallerkenen din, og vær fornøyd.

Noe framstår for øvrig som enda lurere enn før, og det er konseptet "drive in" hos hurtigmatkjedene. Okei, det er kanskje litt harry å få bulemat levert ut av ei luke i veggen, og spise den i bilen. Men ingen kan beskylde deg for ikke å ta avstandskravet på alvor. Dessuten er det jo godt, som alt annet med litt for mye salt og fett på en gang.

Noen tar den helt ut denne bilferiesommeren, og går skikkelig 70-tall. De leter innerst på låven, sleper ut den nedstøvede combi-campen, hekter den på og legger trøstig i vei. Yngre lesere må sikkert google dette fenomenet, men kort fortalt er combi-camp en blanding av telt og campingvogn. Du ligger ikke på bakken, og det er kanskje det mest positive du kan si om det. Men hvem vet, plutselig er den oppdaget av hipstere som ikke har råd til gammel VW-campingbil, og da er det gjort. Før vi vet ordet av det, kommer det kjørende skrinne karer med skjegg, Nokia knappetelefon og combi-camp for å oppleve Lofoten.

For å avrunde med litt positivitet en gråværsdag i juli, så kan i det minste herværende lokalavis melde om at det skjer mye bra når det gjelder veistandarden på E6 sørover i kongeriket. Store veiprosjekter på Helgeland er under ferdigstillelse, og det samme gjelder flere strekninger sør for Trondheim. Det er også tilløp til god stemning der ferierende folk møtes. Kanskje fordi ingenting er som vi er vant med, og den eneste vettuge tilnærminga er «bring it on».

Ferie handler jo mest om å gjøre noe annet, og slik sett leverer sommeren 2020 så det holder.

Helt til slutt børster vi støvet av et gammelt tips for veifarende: Der det står lastebiler parkert, er det gjerne god parkering og god mat.