Iført et sommerlig antrekk sitter hun på kafé inne på Lofotsenteret. Morgenfuglen Rita Iren Nordheim (62) har allerede kommet godt i gang med dagen med litt yoga og styrketrening før hun har gått inn døra til jobb – eller til hennes gamle hjem.

– Jeg er oppvokst her i dette senteret, mitt barndomshjem var her, sier Rita, og tar en slurk av kaffekoppen.

I dag jobber hun som daglig leder for klesbutikkene Lupin og Zicco inne på Lofotsenteret.

Forvandlingen

I det moderne bygget fylt av ulike butikker, merkevarer, og en blanding av ansatte og kunder, er det vanskelig å forestille seg at dette var hjemmet til Rita, hennes to yngre søstre, foreldre og bestemor. Rita har opplevd den enorme forvandlingen fra en helt enkel enebolig til Lofotens største kjøpesenter.

– Hvordan gikk det egentlig til?

– Det startet i det små. Moren og bestemoren min åpnet frisørsalong i huset vi bodde i, mens faren min jobbet som bussjåfør. Jeg er den eldste i søskenflokken og hadde unge foreldre. De var 20 da de fikk meg, forteller Rita.

Det unge foreldreparet jobbet hardt og hadde store ambisjoner. I 1969 bestemte faren seg for å åpne skobutikk – også i huset de bodde i.

– Han var da på det ene hjørnet, mens moren og bestemoren min hadde frisørsalong i den andre delen av huset, forteller Rita.

Et levende hus

I midten av Leknes sentrum ble huset et samlingssted for folk, ikke bare de som var ute etter en ny sveis eller et par nye sko, men også bare for å slå av en prat.

– Det var et hus med mye gjennomtrekk jeg husker mamma hadde noen solsenger til utleie og det gikk folk inn og ut. Det var folk inne til lunsj i opptil flere dager, så det var ikke noe rolig hus. Den delen vi bodde i ble stadig utbygd, så det ble større og større, mimrer Rita over kaffekoppen.

Årene gikk, og huset med det rare i fortsatte å vokse. I 2006 ble det lille senteret solgt til Coop Nord som bestemte seg for å rive bygget før det som i dag er Lofotsenteret ble bygd der barndomshjemmet til Rita en gang stod.

– Husker du da huset ble revet?

– Ja, det var veldig rart. Det hadde jo blitt et ganske stort hus med to leiligheter i andre etasje, og en loftsetasje der jeg og mannen min bodde da jeg fikk min første sønn.

Hennes eldste sønn, Tom Renè Reppe, er i likhet med moren på mange måte født inn i bransjen. I dag jobber de begge i samme butikk på senteret.

– Det er jo en familie som driver det her, du kan si man er litt flasket opp. Det er et spesielt liv. Du må stå på og være på jobb. Jeg har stort sett jobbet alle lørdager i livet mitt, med unntak av ferier. Det er masse jobb, men så lenge man liker det man holder på med så går det bra. Det blir en livsstil, poengterer hun.

– Hvordan var det for deg når du fikk barn?

– Mammaperm vet jeg ikke så mye om for å si det sånn. Det var en tøff start, men når man er ung så klarer man det meste, sier hun og fortsetter litt ettertenksomt;

– Det er litt sånn som man kanskje tenker på i ettertid, at jeg kanskje ikke har vært en «normal-mamma». Det husker jeg fra min barndom også at man blir selvstendig på mange måter.

En indre kontrast

Stort sett hver dag etter skoletid dro Rita hjem og hjalp foreldrene dersom de skulle trenge en ekstra hånd. Hun lærte tidlig å ta ansvar og å jobbe med mennesker.

Men tross i at hun i dag har flere tiårserfaring som daglig leder føler hun selv at det å stå i sentrum av oppmerksomheten er litt skremmende.

– Jeg var veldig beskjeden som barn, og jeg er ikke så glad i å stikke meg frem. Folk oppfatter det sikkert på en helt annen måte, men inni meg så er jeg litt tilbakeholden, sier hun og legger til at hun selv har sett på det som en kontrast til rollene hun har.

Listefyll til topps

For det er ikke bare i næringslivet at Rita har jobbet seg opp. Hun har nå i 17 år sittet i kommunestyret for Høyre i Vestvågøy. Det var bare tilfeldigheter som førte til at hun endte opp som lokalpolitiker.

– Medlem av Høyre har jeg vært siden jeg var ung, men aldri aktiv. Jeg ble ut av det blå egentlig spurt om jeg kunne tenke meg å stå på kommunevalglista til Høyre, som såkalt «listefyll», fikk jeg høre, sier hun og fortsetter;

– Jeg var på 18. plass. Det var ikke planen i det hele tatt. Jeg var bare listefyll. Det var en brå læringskurve for å si det sånn, sier hun og ler litt.

Det året vant Høyre valget, og Rita ble Høyres representant i kommunestyret.

– Det var helt ukjent mark. Det med politikken har nok gjort at jeg har blitt litt tøffere, man pusher grenser og lærer veldig mye. Jeg husker første gangen på talerstolen da var skjelvinga rimelig stor.

Kobler av med aktivitet

Å kombinere vervet i politikken med det som er mer enn en fulltidsjobb på Lofotsenteret, byr på utfordringer til tider, medgir hun. Med årene har hun funnet sin vei for å koble av.

– Jeg bruker trening som en avkobling. Det kan være å dra på treningssenter, gjøre yoga, eller gå på en god fjelltur.

Hun forteller at hun nå har blitt bestemor til fire og at de er en stor kilde til glede. Hun håper å snart kunne ha mer tid sammen med dem.

– Jeg er jo ikke så langt unna pensjonsalder, så jeg må kanskje begynne å planlegge pensjonisttilværelsen – i hvert fall litt nedtrapping. Jeg ønsker mer tid til barnebarna og planlegger ulike turer jeg vil ta de med på, sier hun og legger til;

– Men jeg kommer nok alltid til å holde meg i aktivitet.