Gå til sidens hovedinnhold

Rødt om skolestrukturen på Vestvågøy

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

La oss slå det fast: Vestvågøy Rødt vil opprettholde den skolestrukturen vi har. Det er mange grunner til dette og vi vil ta opp noen momenter som styrker vårt standpunkt.

Allerede 14. mai 2019 ble det vedtatt å lage en utredning om skolestrukturen. (Rødt har ikke vært med på den avgjørelsen.) I ettertid sier SP at dette er en «fryktelig vanskelig sak», men går inn for å beholde skolestrukturen,og det er bra. Vårt spørsmål blir da hvorfor en er villig til å bruke 1,5 millioner kroner på en slik rapport? En rapport som, etter vår mening, kunne vært gjort av de som jobber på rådhuset i samarbeid med 6 rektorer.

Hovedgrunnen til at kommunen tar opp denne saken er at det igjen må spares penger. Ulike regjeringer har bestemt at det skal kuttes 0,5 prosent hvert år slik at man skal avbyråkratisere og effektivisere offentlig virksomhet (ABE). Dette utgjør et betydelig beløp årlig, samtidig som arbeidsmengden for å følge opp statlige pålegg øker.

Alle vet hvor bedrøvelig kommuneøkonomien er i store deler av landet. I en slik situasjon burde det være en enkel sak for posisjonen i Vestvågøy kommune å bringe videre signaler til de partier som har tatt mål av seg til å styre landet fra høsten av, med satsing på en bedre kommuneøkonomi etter valget. Vi hadde i det minste sluppet disse utmattende øvelsene i sentralisering og innsparinger hvert år.

Forskning.no viser til at det er lite penger å spare på sentralisering av skoler. (Nordlandsforskning 2. 11. 2016) derimot viser forskning at foreldre og foresatte er opptatt av at stedet de bor har både barne- og ungdomsskole.

I stedet for å bygge nytt og legge ned gode undervisningsmiljø bør Vestvågøy kommune heller sette i gang et arbeid for å en plan for nødvendig vedlikehold av de skolebyggene vi har. Dette må gjøres uansett hvilket utfall flertallet i kommunestyret kommer til.

Det må arbeides for enda større bolyst, ikke bare i sentrum, for å sikre en desentralisert skolestruktur. Ved å beholde lokalskolene vil transportbehoved bli mindre, ikke minst for de elevene som bor lengst unna sentrum. Skolen er navet i et lokalsamfunn.

Videre vil vi ha en skole som er mer tilpasset dagen samfunn, der leksene gjøres ferdig i løpet av skoledagen. Åttetimersdagen er forlengst innført ellers i samfunnet. Gi de unge frihet, slik at de kan benytte ettermiddag og kveld til familie, venner og fritidssysler.

En skole som Skottnes skole på Ballstad kan vise til gode resultater på de nasjonale prøvene. Dette viser at det er kvalitet ved de «små» ungdomsskolene. KSU (kunnskapssenter for utdanning) konkluderte i 2015 at klassestørrelser på 15 – 18 elever er gunstigs for elevenes læring. Dette står i stor kontrast med en ungdomsskole der klassene er fylt opp maks. (For å spare penger)

Opplæringslovens § 9A sier at alle elevene skal ha rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø. En stor ungdomsskole er ingen garanti for å ivareta alle elevene, se dem hver dag og skape trygghet for både læring og utvikling. Da blir vårt spørsmål, hvorfor omstrukturere skolesektoren i Vestvågøy?

Les også:

Les mer

Bevar nærskolen!

Skoleorganisering i Vestvågøy kommune

Felles ungdomsskole på Leknes – lytt til erfarne fjellfolk

Kommentarer til denne saken