Støre og den nye regjeringa har hatt en heftig høst, og både vi innbyggere, og sikkert Støre selv, har nok lurt på om det kan bli verre.

Svaret på det er selvfølgelig "ja". Det kan alltid bli verre.

Nyhetslesende lofotinger har gradvis absorbert alle høstens viderverdigheter, men ingen så vel at vi skulle få saker i riksmediene om hvor mye det kostet å steke ribba. Altså ikke kjøpe den, men steke den.

Det unormale var blitt normalen.

At innbyggerne i det vannkraftvelsignede sosialdemokratiet Norge sitter og varmer seg over telys så ingen av oss komme.

Kanskje fordi de fleste har opplevd Norge som et ganske gjennomregulert og forutsigbart samfunn uten de store avvikene. Det er i andre land slikt skjer. Ikke her.

Førjulstida ga oss dessuten ukesvis med politiker-saker vi absolutt ikke ville ha, fordi de rokket ved troen på folkestyret. Å lese om stadig nye stortingsrepresentanter, både til høyre og venstre i politikken, som åpenbart har vært i villrede om hvor de bodde, påvirker humøret til den jevne mann og kvinne. Vi liker ikke slikt i Norge. Nordmenn er et regeletterlevende folk, og de fleste av oss trives med det. Dessuten er dette en forutsetning for velferdsstaten. Den er basert på nettopp regeletterlevelse, og lojalitet til systemet.

Men fokuset skiftet, for helt på tampen av året fikk vi en svært upassende julegave uten byttelapp.

Pandemien bød på et ekstranummer ingen hadde klappet fram, og det viste seg raskt at hurtigtester var mangelvare.

Det er ikke sikkert de som hadde vakt før Støre ville hatt nok de heller, men det er nå en gang slik at den som sitter øverst får skylda.

Hotell- og restaurantbransjen var heller ikke blide, for i arbeidet med støtteordningen hadde det nye vaktlaget snublet på målstreken, og ingen ville ha ordninga. Her kom SV susende inn fra venstre og løste floken, noe som sikkert gjorde oppriktig vondt langt inn i blokka på Youngstorget og i fjøset til Vedum.

Befolkningen på Helgeland syntes nok også at det begynte å lugge i overkant tidlig i den nye stortingsperioden, for der hadde de jublet altfor tidlig. Høyskolen på Nesna blir en filial under Nord Universitet, og ikke en selvstendig høyskole.

Om det er mest rasjonelt eller ikke, vet ikke Lofotposten noe som helst om, men de som kjempet for høyskolen fikk i hvert fall ikke det de mente de var lovet.

I stedet sto de der med uante mengder skjegg i postkassa, og det er jo en form for skjeggpleie som folk ikke vil ha.