Rusk i øyet

SPEILER OSS: Kunstverket "Eye of the north" reflekterer omgivelsene sine på godt og ondt. - Jeg håper det skal aktivere folks smil og åpne folks hjerter for hva kunst og kultur kan gjøre, uttalte kunstner Jeppe Hein i intervju med Lofotposten i desember 2018.

SPEILER OSS: Kunstverket "Eye of the north" reflekterer omgivelsene sine på godt og ondt. - Jeg håper det skal aktivere folks smil og åpne folks hjerter for hva kunst og kultur kan gjøre, uttalte kunstner Jeppe Hein i intervju med Lofotposten i desember 2018. Foto:

DEL

Lofoten på lørdag Etterpåklokskap er som kjent en av de mest eksakte vitenskapene. Når en diger skulptur blir plassert ved siden av en klatrepark, er det kanskje ikke så overraskende at noen forsøker å bestige kunstverket.

I et galleri er det ikke vanlig for publikum å plukke bildene ned fra veggen for å se hvordan de ser ut på baksiden eller for å kjenne hvor tunge de er. Det ville nok skapt litt oppstyr om noen prøvde seg på en slik måte “å gå i dialog” med kunsten på.

Med tredimensjonale kunstverk er det annerledes, vi inviteres til å skifte posisjon og se på dem fra flere vinkler.

“Eye of the north” er utstyrt med en trapp og publikum inviteres dermed til å komme helt nært og kikke gjennom skulpturen. Noen av oss vil observere dimensjonene, refleksene, fargene og så høflig gå ned fra trappen for å gjøre plass til nestemann.

Andre vil kanskje utforske mer: Kan jeg klare å klatre igjennom hullet? Hvor fort vil jeg skli ned? Hvor glatt er overflaten? Er jeg den første som gjør akkurat dette? Vi stammer som kjent fra apene, og av og til kan det bli uimotståelig for oss å bare se, ikke røre.

Ikke alle av Vågans innbyggere leser avisen, hørte åpningstalene eller har fått med seg at dette dreier seg om at verk av en anerkjent kunstner og at konstruksjonen er verdsatt til over 20 millioner kroner.


Det er veldig trist at Svolværs nyeste attraksjon har fått skader før det har gått ei uke. Byen har over tid vært plaget med hærverk i fellesområdene som er laget for barn og unge. Den såkalte “Amfi-parken” har i flere omganger blitt ramponert. Hva som lå bak disse hendelsene, vet vi lite om, men det kan ikke være tvil om at noen bevisst ønsket å ødelegge.

Vågan kommune har satt opp overvåkingskamera i Langåsparken hvor “Eye of the north” står. Det er bebudet at politiet vil motta en anmeldelse av saken.


Kanskje har noen bevisst gått inn for å ødelegge også denne gangen, men kanskje handler det heller om nettopp det skulpturen er - et øye som ser.

De som har jobbet fram og vært delaktige i utviklingen av parken ser et kunstverk, en skatt man skal oppleve, reflektere over og behandle med respekt.

De som er av den lekne sorten ser en uvanlig konstruksjon som fyrer opp nysgjerrigheten og inviterer til å teste seg i.

“All god kunst inneholder et svar på hva mennesket er”, sa Georg Brandes. Man kan velge å se på ukas hendelser i Langåsparken som en bekreftelse på at verket til Jeppe Hein nettopp er god kunst.


Mange kunstnere ønsker å skape debatt med sine verker. De kan ikke alltid styre retningen debatten tar eller hva som debatteres. Ukas kunst-debatt i Svolvær dreier seg tilsynelatende ikke om kunstverket i seg selv, men hvordan man skal oppføre seg rundt det. Men hva er det med dette kunstverket som gjør at noen ikke bare nøyer seg med å se på det?

Hva kunst er og hvordan man skal forstå den finnes det ikke noen fasit for. Hva som er lov og ikke lov å gjøre i en park, bør være grei skuring å fastslå.


Da naboer ikke tålte støy fra brukerne av basketballbanen ved Svolvær skole i sommer, var kommunen handlekraftig og monterte resolutt ned stativene. Å demontere blir neppe utfallet i Langåsparken. Kommunens folk kom, riktignok etter påtrykk fra flere hold, fram til en mer smidig løsning på basketbanen.


Kommunen uttrykker skuffelse over at skulpturen er påført skader.

-Vi henstiller til at folk respekterer at dette er et kunstverk og ikke noe annet. En må gjerne gå opp i trappa og ta fine bilder av den, men en må stoppe der, uttalte lederen for eiendomsforetaket i Lofotposten onsdag.

“Dusjkabinettet” på Lyngvær og “Hodet” på Eggum er kunstverk som i nærmere 30 år har fått sine intimsoner invadert stadig vekk, men disse kunstverkene har hittil ikke trengt en bruksanvisning eller forbudsskilt. De står riktignok heller ikke midt i en by.


Nå må vertskommunen Vågan ta fram sine kreative sider og lage lettfattelige budskap og løsninger som i en vennlig tone viser hvordan vi som publikum som kommer fra kirkestien eller klatreparken, med ulik grad av kunstforståelse og utforskertrang, skal opptre ved og i “Eye of the north”.

Det er kanskje ikke gjort på et øyeblikk - og om tiltaket lykkes, kommer an på øyet som ser.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags