Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen og partipolitikk i et valgår

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rusreformen og partipolitikk i et valgår.

Reformen støttes av Venstre, Rødt, SV, H, MDG og Krf.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FRP vil ikke støtte rusreformen og velger å beholde dagens praksis. Støre snakker om å fjerne straff for tunge rusbrukere. Tunge rusbrukere straffes ikke i dag. Det er dagens praksis. AP og SP har ingen rusreform. På AP sitt landsmøte var det over 100 som stemte for Regjeringens forslag til rusreform. Det er fortsatt slik at all ulovlig rus skal beslaglegges. Det gjelder også dersom reformen vedtas. Det som ligger i tillegg er at en liten dose som beslaglegges ikke skal føre til en straffereaksjon, men en henvisning til oppfølging med en bot dersom vedkommende ikke møter til samtale/veiledning.

Når AP og SP vil fjerne straff for tunge rusbrukere er det en praksis som allerede gjelder i dag. Spørsmålet som oppstår er hvem som skal definere om rusbrukeren er tung nok, og hva med de litt mindre tunge rusbrukere. Hvordan skal Støre ordne den utfordringen?

Grunnloven er klar på prinsippet om likhet for loven. Dette er beskrevet i flere innlegg i media.

Dagens riksadvokat Jørn Maurud har klart uttrykt til media at dette bryter med likhetsprinsippet i Grunnloven. Det likhetsprinsippet er også vektlagt av professorer og lærere med politibakgrunn ved Politihøgskolen i innlegg i Aftenposten og Klassekampen. Disse er med å utdanne politifolk, og er svært kritisk til deler av dagens politiarbeid. Det vises videre til nylige eksempler knyttet til debattinnlegg i Debatten i NRK. Forskning viser at politiet behandler rusmistenkte vidt forskjellige om de bor på vestkanten eller østkanten i Oslo. Det gjøres forskjell på han Per som er storforbruker av ulovlige rusmidler, men som greier seg i samfunnet, og han Pål som lever på gata. Disse behandles ulikt i dag. Likhet for loven skal forvaltes av politiet.

Arbeiderpartiet har gått fra sitt program som for 4 år siden uttalte at rusavhengige ikke skal straffeforfølges. Det sto også at Arbeiderpartiet ville endre reaksjonene mot narkotika til eget bruk. Den er identisk med målet i den framlagte rusreformen. Dagens programformuleringer fra AP er etter mine oppfatninger en klar snuoperasjon med en omfavnelse av Senterpartiet sitt standpunkt og ikke noen reform. Disse to partiene skal sammen med SV inn i en ny sannsynlig Regjering etter valget dersom resultatene fra valgmålinger slår til.

Mennesker som bruker ulovlige rusmidler, må møtes med respekt. Det er viktig å skape gode relasjoner til fagpersoner i kommunen. Helse- og sosialarbeidere som er det fagpersonell i 1. linjetjenesten som først møter disse utfordringene, får oppgaven med skape denne relasjonen og tryggheten som kan åpne for behandling med mål om rehabilitering. Dette er ikke en politioppgave, men politi kan bidra til kontakten med kommunens fagpersonell. Dette er godt beskrevet i reformforslaget. Kommunene må nok rustes opp for å møte behovet. Det vil nok komme, og har ikke noe direkte med reformen som er en endring i hvordan samfunnet juridisk skal forholde seg til rusreformens intensjoner. Men økte overføringer til kommunene signaliseres, og vil nok komme både fra regjeringspartiene og opposisjonspartiene, tror jeg. Men nå prates det mest fra Arbeiderpartiet i et forsøk på å møte frustrasjonen i innenfor egne rekker.

Ute i Europa har flere land gjennomført rusreformer. Forskning og statistikk i disse landene viser ingen økning i antallet personer som er rusbrukere etter reformen har virket. I Norge er mange usikker på om reformen vil øke bruken av rusmidler og at flere vil prøve. Ingen vet svaret og tiden er inne til å møte denne utfordringen på nye måter. Dagens måte er kanskje ikke løsningen.

Kommentarer til denne saken