Russen tar avstand fra russelåter på kanten

Russ: Fra venstre: Julianne Kristoffersen, Runar Vian, Asgeir Maisønn Bjørnstad og Marthe Aas Hauge er alle russ ved Aust-Lofoten videregående skole i år. Foto: Synne Mauseth

Russ: Fra venstre: Julianne Kristoffersen, Runar Vian, Asgeir Maisønn Bjørnstad og Marthe Aas Hauge er alle russ ved Aust-Lofoten videregående skole i år. Foto: Synne Mauseth

Artikkelen er over 3 år gammel

– Det har vært en snakkis i styret, og vi har kommet fram til at det ikke er greit.

DEL

Det sier russepresident ved Aust-Lofoten videregående skole, Marthe Aas Hauge om den pågående russelåtdebatten om hvorvidt en del av sangene er på kanten eller ikke.

Hauge forteller at hun ville ha slått ned på det om dette var tilfellet ved skolen i Svolvær. Slik har det heldigvis ikke blitt. Av rundt 12 russegrupper er det i år fire av dem som har kastet seg på trenden og laget egne låter.

Julianne Kristoffersen er en del av gruppa «Asskaban 2017» som har låt under samme navn.

– Det er Nellson som har laget låta vår, og vi ba på forhånd om at vi ikke ville ha noe «horeri», sier hun.

Dyrt å lage låt

Videre forteller Kristoffersen at sangen ikke har så mye sammenheng, men at den handler om buss, øl, dansing og er en «vanlig russelåt».

Det samme kan guttene i gruppa «Outlaws 2017» fortelle.

– Den handler om å bryte loven, ler Runar Vian og Asbjørn Bjørnstad.

Russen forteller videre at det å lage russelåt bare blir mer og mer utbredt i Lofoten. Da de startet på skolen for snart tre år siden laget russen en eller to sanger. Slik er det altså ikke i år, til tross for flere utfordringer.

– Det er både dyrt og vanskelig å organisere, sier Hauge.

Både «Asskaban 2017» og «Outlaws 2017» jobbet dugnad på forhånd, og fikk dermed råd til å betale henholdsvis 5000 og 10.000 kroner for sine låter.

– Vi fikk det billigere fordi det er en av guttene i gruppa vår som har laget den, sier Vian.

Russetiden «tar av»

Den økende trenden for å lage russelåt gjenspeiler seg også i resten av russetida.

– Vi hører at 1.-klassingene prater om russelåter, russetiden og hvordan de skal få råda allerede nå, sier Hauge.

Hun forteller at hun har brukt rundt 10.000 kroner på blant annet russeklær og festligheter så langt.

– Og jeg har ikke vært på noen treff en gang! De som har vært i Stavanger eller skal til Tromsø, har nok brukt betraktelig mye mer, sier Hauge, som heller ikke er en del av en russegruppe og har sang.

Russen synes det både er positive og negative sider med at russetiden «tar av».

– På den ene siden skjer dette bare en gang i livet, sier Kristoffersen, før Hauge legger til;

– Svolvær er kjent for å henge litt etter, men med alle disse russelåtene for eksempel viser vi at også vi er i utvikling. Samtidig kan det være vanskelig for alle sånn rent økonomisk sett. Hvis man bor hjemme og har en jobb ved siden av kan det funke, men hvis man bor på hybel blir det desto verre. Kontingenten vår er på 500 kroner, det kan være mye for en som bor på hybel, sier hun, og legger til at kontingenten går til telt, aggregat og anlegg til russens «base» på Kuba.

Ikke noe press

Til tross for at det er dyrt å være russ, er almenoppfatningen blant russen at det ikke er noe press.

– Hvor mye penger man ønsker å bruke er noe man velger selv. Vi er en spleisa gjeng, og alle henger sammen uavhengig av gruppe og russelåt, sier Vian, som også mener at dette har ført til at flere vil være med å feire.

Russetida er allerede over halvveis, og russen har store planer om å nyte siste rest, samt høre på egne sanger om og om igjen.

– Det er noe helt annet enn å høre på en russesang fra Telemark. Dette er våre sanger, som vi har kjennskap til, avrunder Vian.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken