Lykkelig som kje

Lofoten gårdsysteri: Hugo Vink med et av kjeene som nyter livet på gården i seks uker før det blir slaktet. Tidligere i vinter skrev Lofot-Tidende om et samarbeidsprosjekt i Lofoten som skal se på om det er lønnsomhet i å produsere kjekjøtt for geitebøndene i Lofoten. De aller fleste kjeene blir i dag avlivet direkte etter fødsel, unntatt blant annet kjeene på Saupstad gård. Foto: Karin P. Skarby

Lofoten gårdsysteri: Hugo Vink med et av kjeene som nyter livet på gården i seks uker før det blir slaktet. Tidligere i vinter skrev Lofot-Tidende om et samarbeidsprosjekt i Lofoten som skal se på om det er lønnsomhet i å produsere kjekjøtt for geitebøndene i Lofoten. De aller fleste kjeene blir i dag avlivet direkte etter fødsel, unntatt blant annet kjeene på Saupstad gård. Foto: Karin P. Skarby

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

– Her får kjeene være i lag med mor og få melk av henne og andre geiter. Det er en del bønder som tar vare på kje, sier Hugo Vink på det økologiske Lofoten gårdsysteri på Saupstad gård.
I og utenfor fjøset løper en gjeng med kje rundt. De leker, breker, noen sover dypt, andre yrer rundt for å finne en spene å patte fra. De fleste er født for ca. en måned siden, men den sist tilkomne er høyst et par dager gammel.
– Her får de være i lag med geitemor og andre geiter, som de får melk av. Melkepulver er dyrt, men geitemelk er enda dyrere fordi det kunne vi solgt ellers, men geitemelk har høyest innhold av fett og protein, og vi slipper å lære dem å drikke fra en fôringssentral, sier Vink.

Ser på lønnsomhet

De aller fleste kjeene i landet avlives direkte etter fødsel. Å fôre kje er kostbart, og det er vanskelig å få lønnsomhet i kjeproduksjon. Nå er imidlertid geitenæringen i Lofoten i gang med et prosjekt som skal se på hvordan kje kan utnyttes bedre, og bli lønnsomt.
Saupstad gård støtter prosjektet fullt ut.
– Jeg håper kjekjøtt blir lønnsomt for geitebonden først og fremst, sier Vink.

Får brukt alt

Kjeene på Saupstad gård som fødes i begynnelsen av året får leve til de er slakteferdige. Ca. 200 kje fødes på gården hvert år. I løpet av de 15 årene gården har hatt geit, har de solgt alt av sitt kjekjøtt.
Da kjeene på Saupstad gård er ca. seks uker gamle, slaktes de fleste. Kjøttet leveres til restauranter og butikker som økologisk kjøtt. Det møre og saftige kjekjøttet, som minner på kylling, går unna og selges ut lokalt, og til Alta, Tromsø og Oslo. Kje er blant annet en av spesialitetene på hotellet på Leknes og Vertshuset Skarven i Tromsø, som har en egen kjemeny.
Saupstad gård taper ikke penger på kjeproduksjonen.
– Lønnsomheten for kjekjøttet går i null i dag, sier Vink.

Går i null

På Saupstad gård produserer Hugo Vink og Marielle de Roos ost, melk, skinn og kjøtt fra geit. De lager blant annet fenalår og pinnekjøtt av halvårsgamle geit som slaktes på høsten og geitost på ysteriet, og de selger overskuddsmelk til Tine.
De får brukt og omsatt stort sett alt de produserer.
– Gode produkter av geit er etterspurt, og det setter vi pris på. Det er artig, sier Hugo Vink.

Artikkeltags