I Vestvågøy er det opplest og vedtatt at hele øya skal tas i bruk for folk som vil bygge hus og bo. Det vi opplever er det stikk motsatte, det er umulig å få dispensasjon for å kunne bygge i LNF-områder ute i distriktene. Areaplanen er blitt en nei-plan, og ikke en ja-plan, noe vi tror alle ønsker at den skal være. Den er en trussel for distrikts Norge slik den blir håndhevet i dag. Dette er ikke mye med på å fremme bosetting og bolyst, tvert imot.

Søknader om dispensasjon behandles ulikt fra kommune til kommune, noen er veldig restriktive, mens andre er fleksible for tilrettelegging til de som vil ha tomt. Vestvågøy er nok i den første kategorien dessverre. Hvorfor må det være slik?

Konsekvensene av et for rigid system er at kommuner, kanskje særlig de små kommunene, mister innbyggere, og får redusert næringsliv som for eksempel gårdsbruk. Dette har vi et trist eksempel på her på Vestvågøy angående Lene Catrin og hennes familie.

Ved å la de få innvilget dispensasjon for å få bygge, vil gevinsten for å kunne gi dispensasjon være langt, langt større enn tapet, og utrolig nyttig for samfunnet.

Dette fordi:

  • De er et ungt par med solid utdanning og kompetanse, og med et barn i småskolen.
  • De vil overta et stort sauebruk på Unstad etter hennes foreldre, de vil utvikle gårdsdriften for salg av forskjellige produkter.
  • Det er veldig få nå i dag som vil gå i gang med slik drift her i Vestvågøy.
  • Vi trenger unge og entusiastiske folk i jordbruket.
  • At de kan drive slikt gårdsbruk vil være med på å holde overgroingen i utmark nede.
  • Jorda blir holdt i hevd.
  • En forholdsvis ny driftsbygning vil bli holdt godt vedlike.
  • En familie med barn tilfører kommunen en god del penger

Det er virkelig trist at det skal være så vanskelig for enkelte å få tilrettelagt noe i denne kommunen. Følgende er kanskje at et stort og veldrevet gårdsbruk blir lagt ned, og at familien flytter tilbake til Trøndelag. Er det slik vi ønsker det i Vestvågøy?

Antall gårdsbruk i Vestvågøy går ned og ned, skal vi da ikke legge til rette for å slippe unge og nye drivere til?

Ordføreren sier til NRK at han er fortvilet over situasjonen, at han har en flau smak i munnen over dette. Enig med han i det, det tror vi at alle er. Alle, både administrasjonen og politikere må brette opp armene og prøve å få gjort noe med saken fort. Ordfører, varaordfører og rådmann bør få til møte med statsforvalteren for å kunne få gjennomslag for disposisjonen.

Statsforvalteren kommenterer avslaget på disposisjon med at huset vil bli omsettelig, og at det dermed kan bli solgt etter noen år. De fleste hus er vel omsettelige og kan selges.

Han hevder at det kan komme klager på støy og lukt fra landbruket rundt. Selvfølgelig blir det det i et jordbruksdistrikt, om det ikke skal være det kan vi bare legge ned alt av jordbruk.

Det må selvfølgelig tåles lukt og støy fra jordbruk og fiskeindustri i ikke bynære strøk, på de plasser der det er slik aktivitet. Hvis ikke blir det vanskelig å drive slik aktivitet i framtiden.

Det må ikke bli slik at de med penger og et kjent navn vinner fram med større prosjekter, det er særlig gjeldende i områder rundt Leknes, mens «den lille mann» får tvert avslag fra administrasjonen for å kunne bygge seg et hus i distriktet. Dette er tilfellet både når det gjelder industribygging og diverse byggefelt som er under utredning, da er det ikke så farlig at store områder blir bygd ned, også jordbruksområder.

Mange opplever at vår kommune (administrasjonen) er mer opptatt av ulovlighetsoppfølging og begrensinger enn å bistå med utvikling og etablering. Vi har ikke en kommune som står på pletten og lurer på hva de kan hjelpe sine kunder med, være en skikkelig serviceinstitusjon for sine innbyggere som de skal tjene.

I Hurdalsplattformen står det bla. følgende:

«Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal øke handlingsfrihet når det gjelder hvor i kommunen nye boliger skal kunne bygges» «Evaluere de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og sikre at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling» «Forenkle plan- og bygningsloven slik at planprosessene går raskere, og vurdere å redusere antall søknadspliktige byggetiltak»

Kommunen må vise at dette blir gjeldene, og ikke bare noe som står på et papir.

«Megler Fredrik Bakkejord sier til Lofotposten at i samtaler med kollegaer i bransjen, er vi i en unik situasjon med at folk vil bygge i distriktene. Han sier også at han er i dialog med 4-5 barnefamilier som ønsker å flytte til Vestvågøy under forutsetning at de får bygge i distriktet, dette er folk med utdannelse som ville vært ettertraktet.»

Dette er vel noe å tenke på og noe vi ønsker. Mange nye innbyggere, og mye penger til kommunen.

Noen kommuner gir gratis tomt og 100 000 kr i oppstart til nye innbyggere.

Bø kommune i Vesterålen gir 50 000 kr for hvert barn som blir født i kommunen.

Dette er ting som virkelig fremmer bosetting og bolyst, i motsetning til……

Les også:

Les også

Bosetting, bolyst og fritidstilbud – har det ingen verdi i Vestvågøy?

Les også

Del 1: Kommunen får det som de vil?

Les også

Del 2: Det er ingen skam å snu