Gå til sidens hovedinnhold

«Si mæ, har du mensen, eller?»

Kantina på Aust-Lofoten videregående skole, en gang mot slutten av årtusenskiftet: Denne kommentarens overskrift er spørsmålet jeg får under en etter min mening relativt rolig diskusjon av politisk art med en medelev. En klassisk hersketeknikk når noen har sluppet opp for argumenter og vil parkere motparten. Og det er ikke første gang spørsmålet kommer. Jeg kjenner på lysten til å himle med øynene, men det vil jo potensielt underbygge det som tydeligvis oppfattes som en månedlig surhet, så jeg lar være. Og diskusjonen dør ut. Senere i livet møter man denne kommentaren gjerne på byen eller en fest, når noen ikke har fått viljen sin. Gjerne etterfulgt av «Du bør heller smile mer. Du er penere da.»

Mye har skjedd på 20 år. I dag er det bare et fåtall som tyr til blunking og kommentarer av sorten som gjør at jeg plutselig må forholde meg til at jeg er en kvinnelig journalist. Og som får meg til å lure på om noen av mine mannlige kolleger opplever det samme. Jeg trodde faktisk vi var kommet dit hen at slike opplevelser kun skulle leve videre som hoderystende anekdoter om «gamle dager» som man kunne fortelle til måpende yngre kolleger.

Men, 10. februar i det herrens år 2021 tar altså Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen en «Si mæ, har du mensen, eller?» i full offentlighet på sosiale medier. Her klarer han å få nyheten om at forsvaret nå skal kjøpe inn bind og tamponger til kvinner i felten, til å handle om kvinners egnethet i fronten.

Lett hoderystende føler jeg meg tilbake i kantina på videregående. Seriøst, liksom?

Amundsen hevder at han mener menn og kvinner er likeverdige, men at «Det er unektelig fysiske ulikheter mellom kjønnene som selv ikke de mest innbitte feminister kan fornekte. Det er ikke politisk korrekt, men det bryr meg ikke. Vi bør anerkjenne at kvinner og menn er skapt ulikt. Vi har ikke de samme styrker og svakheter. Kvinner kan gjøre en god jobb for Norge, men da må også kravene være like. Vi er ikke like.»

Hvilke krav han sikter til, er litt uvisst. Krav til å betale for egne toalettartikler? Ja da må jo «gutta på skauen» begynne å finansiere eget dopapir også. Eller plaster i tilfelle noen skader seg. Om han mener fysiske minstekrav til å bli marine- eller spesialjeger, så er disse de samme. Likevel innleder han innlegget sitt med «Noe sier meg at ideen om verneplikt for kvinner i frontforsvaret ikke nødvendigvis var den mest gjennomtenkte». Han legger også til at han mener kvinner kan gjøre en god jobb for nasjonen, men ikke nødvendigvis i front. Sistnevnte setning fjernet han et par timer senere. På spørsmål fra NRK om hvorfor, svarte han:

– Fordi setningen var misvisende og egnet til å vris og vrenges på av overivrige journalister, som aldri lar en mulighet gå fra seg til å stille Frp i et dårlig lys.

Nuvel. Mange vil påstå at han klarte dette helt fint selv. Til svært mange av sine partifellers fortvilelse, skulle man tro. Det er nemlig heldigvis brei enighet, på tvers av politiske partier, yrker og aldersgrupper, om at det faktum at mange kvinner blør en gang i måneden, ikke har noe å si for deres evne til å verken stå i eller kjempe i front – eller utføre andre arbeidsoppgaver og gjøremål.

For noen krever røddagene noen doser smertestillende og rikelig med is og sjokolade, men trolig har dette lite å si for prestasjonsevnen. Faktisk har noen av oss har heller troen på sjokoladens fremmende egenskaper ...

Mener Amundsen at Norges øverste politiske frontkvinne, statsminister Erna Solberg, ikke er skikket til å gå på jobb når Tante Rød er på besøk? Eller om kvinnelige leger og sykepleiere som nå står i frontlinjen av denne pandemien må ilegges noen månedlige «dånedøgn» for å kunne ivareta sine pasienter? Må kvinnelige direktører og ledere i næringslivet la være å ta viktige avgjørelser om investeringer når kroppene deres flommer over av fruktbarhetsbevis?

Et kjapt overblikk på kommentarfeltene viser at det er de gode, gamle dinosaurene som kommer med de mest høylytte støtteerklæringene til Amundsens utsagn. Den samme gjengen som ofte sier «å ja, du er en sånn hardnakka feminist, du», og som ikke fulgte med i timen når de ble informert om betydningen av begrepet feminisme: Det innehar flere ideologiske retninger, men felles står målsettinger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.

Finnes det noen som ikke er feminister da?

Heldigvis er det et stort antall kvinner – og menn, som i kommentarfeltet påpeker at mental utholdenhet, teknologisk kompetanse, presisjonsarbeid og taktikk er minst like viktige egenskaper som fysisk styrke i en situasjon der noen står i front for landet.

Og godt er det.

La oss håpe at utspillet fra Amundsen går kjapt i glemmeboken og at man en gang for alle slutter med våset om å ilegge kvinner fysiske og intellektuelle svakheter som følge av en månedlig, naturlig happening. Det er bare sååå et annet århundre. Man kan kanskje heller legge nytt meningsinnhold i uttrykket «å blø for landet sitt»?

Jeg har ingen datter, men jeg håper mine gutter blir like overrasket om de får høre «Si mæ, har du mensen, eller?» som de i dag blir om noen mot formodning har noe imot at mennesker kan ha kjærester av samme kjønn. «Selvsagt kan de det, vi lever jo i 2020, mamma,» sa en av de håpefulle i fjor om dét spørsmålet. Framtiden ser med andre ord lys ut.

Synes du jeg virka sint nå? Du kan i så fall trøste deg med at jeg smilte mens jeg skrev.

God helg til alle – enten du menstruerer eller ei.

Kommentarer til denne saken