Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Signalene som nå kommer fra kommuneadministrasjonen i Vestvågøy kommune om privatisering av kommunale veier, er dramatisk og skaper engstelse, uro og usikkerhet blant fastboende ute i distriktene.
Alle kommunale tjenester som er bygd opp gjennom årene; det være seg helse-, renovasjon, hjemmetjeneste, etc , gjelder vel for alle innbyggerne i kommunen, uten forbehold om hvor i kommunen en bor. Her er vei og framkommelighet ut i distriktene livsnerven for å kunne nyttegjøre seg det offentlige tjenestetilbudet og opprettholde spredt bosetning; det at hele kommunen kan være i bruk. Vi er alle med på å betale skatt under den forutsetning at velferdsgodene skal fordeles likt.
Privatiserer deler av veinettet: Vil gi bort veien til den kommunale kaia
For fem-seks år siden gikk Vestvågøy kommune inn for en storstilt satsing på kommunale veier med opprusting og asfaltering; 5 mill ble årlig bevilget; her var Senterpartiet i front for tiltaket. I ettertid ser vi at dette var en enormt viktig og riktig prioritering. Selv bor jeg langs en kommunal vei som fikk asfalt i 2017 etter spleiselag mellom kommunen og oppsitterne; givergleden var stor, da vi visste at dette var investering i en trygg framtid. Sånt skaper i stor grad optimisme og ikke minst trivsel i bygda, samt velvilje overfor kommunen/politikerne. Det gir økt verdiskapning og større interesse for bosetting, en satsing som bør fortsette.
Det er en tendens i tiden til at unge familier flytter «hjem» for å etablere seg. Mange ønsker da å bo utenfor tettbebyggelsen; de er ikke kommet til Lofoten for å bo i byggefelt i tettstedet; de vil bo fritt og naturnært. Vi får ofte spørsmål fra unge folk om muligheten for kjøp av hus eller byggetomt i vårt distrikt. Avstandene i Vestvågøy er korte, og med skikkelig veiforbindelse/-vedlikehold er det mange fordeler med å bo litt utenfor sentrum. Her burde kommunen være med og oppmuntre til spredt bosetning og trygg adkomst. Hvis veiene privatiseres, blir det fort begrenset tilgang til de såkalte utkantene. Med privat vedlikehold, må trafikken begrenses med bom, «privat vei»-skilt, ol. Dette begrenser også mulighetene for besøkende til å komme seg rundt i kommunen vår.
Den vedtatte arealplanen er styrende for byggevirksomheten i kommunen. Den gir lite rom for spredt bosetting, noe de mange dispensasjonssøknadene bekrefter. Jeg vil sterkt oppfordre posisjonen (særlig SP) om å starte arbeidet med å revidere gjeldende arealplanen slik at det åpnes for byggeklare tomter i distriktene. Da vil en naturlig forutsetning være en skikkelig veistandard.
Gjennom tiden har vi vært vitne til nedbygging/nedlegging ute i distriktene. Barneskolene ble sentralisert; men mot folkets vilje - noe Montessoriskolene er et tydelig bevis på. Hva tjente vel kommunen på dette tiltaket? Så var det avvikling av svømmebassengene, og nå er det kommunale veier. Nå må kampen tas om igjen, og vi må bare si med visekunstneren Jan Eggum: «Nå er det på´n igjen, på´n igjen, på´n igjen ....».
En sterk oppfordring til politikerne i kommunen vår: behold eierskapet til de kommunale veiene. Oppmuntre folk til å bruke hele kommunen ved å bosette seg trygt også ute i distriktet.
Ansvaret for å eie og vedlikeholde veiene i kommunen må fortsatt være en kommunal forpliktelse, noe innbyggerne i Vestvågøy har krav på.
Les også:
Ikke så beskjedneOmklassifisering av kommunale veierKommunal veidrift: Før vi beslutter, må vi utredeNedklassifisering av kommunale vegerHvorfor så beskjedne?Privatisering av kommunale veier på Vestvågøy 2