Gå til sidens hovedinnhold

Sirkulær økonomi 1

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med programserien på NRK, «Sløsesjokket», går det trygt an å hevde at sirkulær økonomi har blitt en del av den kollektive bevisstheten. Endelig! På samme vis som underbevisstheten, via psykoanalysen, i sin tid gjorde krav på allmenn oppmerksomhet, har nå sirkulær økonomi gått fra å være noe kun en liten gruppe av spesielt interesserte har snakket om, til å bli opptatt i det gode selskap. Men til forskjell fra underbevisstheten, som i sin tid kanskje kunne sees på som en oppdagelse, er sirkulær økonomi noe vi skaper.

Og akkurat det peker mot en ny tid. Den rådende oppfatning om økonomi har vært at det er et rent deskriptivt fag. At det beskriver en uforanderlig virkelighet. Som fysikk. Slik har det blitt enklere å sementere visse sannheter om økonomiske forhold i samfunnet. Forhold som angår oss alle. Om produksjon, handel, eiendomsrett, rettferdige arbeidsforhold, lønninger, bankenes oppgaver, effektivitet, rasjonalitet, framskritt, nytte, konkurranse og så videre. Spesielt har markedet og renspikket konkurranse i sterkere og sterkere grad blitt opphøyet til noe som står over alt annet. Og det har vært en ubestridt sannhet at den eneste måten å løse fattigdomsproblemet på er gjennom vekst. Samtidig har det som går inn i økonomien på den ene siden, av energi og materialer, og det som går ut på den andre siden, av avfall og forurensning og som totalt sett, i ytterste konsekvens, som nå, leder til tap av natur og global oppvarming, fått merkelappen eksternaliteter og blitt irrelevant i det store teoretiske bildet. Til nå.

Spørsmålet er hva sirkulær økonomi egentlig innebærer og hva slags økonomisk system som bør fortjene den merkelappen. Holder det med en viss grad av gjenvinning, resirkulering, livssyklusanalyser, produktdesign og miljømerking? Et sirkulært økonomisk system henter sin inspirasjon fra naturen, fra økosystemer der det nesten ikke er tap av energi og materialer. Det blir bundet opp i organiske sykluser. Arter som lever i symbioser, der biprodukter og varme hos den ene, blir til livsbetingelser for den andre, kan minne om et nøye planlagt system der ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.

I vår virkelighet er det så nær sagt ingen ting av måten økonomien fungerer på som minner om dette. Tvert imot. Mange produkter er i dag laget med det for øye at det skal være nærmest umulig å reparere. Det er heller ikke meningen at de skal vare lenge. Råvarer sendes over enorme avstander for å bli bearbeidet og pakket, for så å bli sendt tilbake til utgangspunktet. Matsvinnet er enormt og berget av søppel vokser. Plasten fortrenger fisken i havet. Som programserien på NRK viser. Vi lever med et økonomisk system som ikke bare oppmuntrer til, men som har akselererende sløsing som en logisk nødvendighet.

Utfordringen til sirkulær økonomi blir dermed å representere noe radikalt nytt. I et møte med et konvensjonelt økonomisk system, med gitte normer og regler dypt rotfestet helt inn i den enkeltes husholdning, må de sirkulære løsningene gjøres robuste på flere måter, hvis det skal være en slags endelig løsning, slik vi ønsker oss det.

Det mest merkverdige er at sirkulær økonomi i verste fall kan lede til et mindre bærekraftig samfunn, ikke mer. Jevons paradoks kan kaste lys over problemstillingen. Høyere gjenvinningsgrad av materialene sammen med mer rasjonell drift og bedre teknologi, leder til lavere priser og merkelig nok, økt forbruk. Stikk i strid med det man vil oppnå! Helt siden Gro Harlem Brundtland satte bærekraftighet på kartet på slutten av 80-tallet, har det vært fokus på ny teknologi, renere energi og kvotehandel. Den berømte vinninga har gått opp i spinninga, og vel så det, som alle er smertelig klar over.

Sirkulær økonomi bør følges av en dypere form for mentalitetsendring, slik Arne Næss tok opp i «Økologi, samfunn og livsstil», og en mer desentralisert økonomi, der lokal valuta og kommunenes innkjøp kan være virkemidler. Sirkulær økonomi er en begynnelse, men det er fremdeles et stykke frem.

Kommentarer til denne saken