Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Noen dager i året har vi et vær, i sammenfall med sommerferien, som gjør at "alle" skal til Haukland, Rørvikstranda eller Kvalvika.
Disse besøkstoppene generer alltid masse frustrasjon og misnøye, og et krav om at "noen må gjøre noe".
Denne "noen" er gjerne en ordfører, rådmann, kommunedirektør eller hele kommuneadministrasjonen for den saks skyld.
Men saken er vel egentlig at disse besøkstoppene vil det aldri være mulig å legge til rette for, med mindre kommunene valgte bort en hel del andre oppgaver.
Eksempelvis er behovet for parkering på de fineste sommerdagene bunnløst. Så om det stopper seg på fylkesveien eller parkeringa er egentlig mest en akademisk øvelse.
Det man derimot kunne ha trengt, hadde vært smarte, elektroniske skilt som kunne brukes til å fortelle folk at det gjorde best i å finne et annet sted. Vi har lenge hatt slike på parkeringsplasser mange steder i landet, og vi snakker ikke om dyr og vanskelig teknologi.
I tillegg krever slik skilting en erkjennelse av at noen ganger blir det fullt, og det får vi faktisk ikke gjort noe med. Det er ikke flaut at et område kan ta opp i seg et gitt antall besøkende, og så er det ikke plass til flere.
Dette aksepterer turister og fastboende alle andre steder.
Når du står som sild i tønne på t-banen i London, og kommer verken frem eller tilbake, så tenker du ikke at "her skulle noen gjort noe med situasjonen". Nei, du tenker at "her var det jamen meg mye folk", noe som har sammenheng med at du har gjort som mange andre: Reist til et veldig populært sted.
På de fleste av årets dager er kapasiteten på Haukland, på Rørvikstranda og ved innfallsporten til Kvalvika helt fin. Selvfølgelig varierer dette med sommerværet, men i verste fall er det ti kaosdager i året, mens det er helt greit de øvrige 355 dagene.
Skal kommunene leve opp til de forventningene vi dessverre har for disse ti dagene, ville det fått store konsekvenser for det offentlige tjenestetilbudet fordi prislappen ville blitt helt skrekkelig.
Situasjonen med cruisepassasjerer som går langs fylkesveien og europaveien for å komme seg til Gravdal eller Leknes er temmelig identisk. Rederier bruker havna til sin næring på frivillig basis, og velger å ikke være svært tydelig på at ferdsel til fots frarådes. Rett nok er det også i kommunens interesser at området knyttes sammen med Leknes og Gravdal på en trygg måte, men det er ingen selvfølge at felleskapet skal få hele regninga for dette.