I disse dager må flere av beboerne i den kommunale delen av Havly-kvartalet i Svolvær flytte ut av sine hjem. Grunnen er at Havly-kvartalet, som i sin tid var et statlig finansiert boligprosjekt tilrettelagt for pleietrengende, ikke lenger innfrir brannforskriftene av i dag. En 20 år gammel fadese, under et annet kommunestyre og en annen administrasjon, der dokumentasjon på dispensasjoner og ferdigattester forunderlig nok ikke lar seg oppdrive, straffer seg i ettertid. Det må dagens posisjon ta støyten for. I praksis betyr det at beboere som er sengeliggende, eller av andre grunner ikke kommer seg ut med egen hjelp ved en eventuell brann, må flytte ut.Havly-kvartalet består av en kommunal del som fram til nå har inneholdt 27 døgnbemannede omsorgsleiligheter samt Havly kvartalet borettslag, med selveierleiligheter tiltenkt eldre.

Havly-kvartalet ble åpnet i 2001 etter å ha gjennomgått en total renovering, ombygging og utbygging. Husbanken var inne med store summer i prosjektet, og kommunen har av den grunn hatt 20 års opsjon på selveierleilighetene i borettslaget, med unntak av noen få leiligheter i øverste etasje. I dette bygget skulle eldre og pleietrengende kunne bo godt livet ut. Døgnbemanning, hjemmehjelpstjeneste og aktivitetsstue for demente har med tiden blitt strategisk plassert i samme bygg. Bygget har også en større dagligstue der beboere fra hele bygget kan samles til sosiale tilstelninger.Mange av de som fram til nå har bodd her, har til tross for sine helsemessige utfordringer styrt sin egen hverdag, gjort sine egne innkjøp, laget sin egen mat og levd et godt sosialt liv med naboer og familie som har kommet innom. Beboerne har bodd i gangavstand til kafeer, restauranter og kulturhus og har vært en del av det daglige bybildet. Dette er et liv som holder folk friske og oppegående. Dette er god livskvalitet.

27.1.20 i KS-006/20, ble følgende vedtak fattet: Vågan kommune skulle sprinkle hele bygget (både den kommunale og den private delen )og ser seg nødt til å bære hele kostnaden. Manglende brannvegg mellom privat og kommunal del har gjort det nødvendig å sprinkle hele bygget, selv om branntekniske krav kun gjelder den kommunale delen.

Det nå så kjente brannsprinkelanlegget ved Havly-kvartalet har ved flere anledninger gjennom de siste årene vært tatt opp med styret i det private borettslaget, og samtlige ganger blitt avslått. Dette med bakgrunn i at brannforskriftene ikke er de samme for selveierleiligheter som for kommunale utleieleiligheter. Den 13 januar 21 ble derfor utvalget for Helse Omsorg og Forebygging informert om at Vågan Eiendom ikke hadde lykkes å komme til enighet med styret i det private borettslaget, og at brannsprinkling derfor ikke lot seg gjennomføre. Varsel om flytting ble sendt ut til beboere og pårørende i løpet av våren.Det som tydeligvis er en kjent sak, er at styret i borettslaget har takket nei til brannsprinkling fordi kommunen da ville ha nye år med opsjon på leilighetene. Dette er kriterier som lå til grunn dersom kommunen igjen skulle benytte Husbanken, og dermed få dekket inn noen av utgiftene.

Men er dette den hele og fulle sannhet? Ikke helt.

I kommunestyret 14/6.21 stilte undertegnede spørsmål til ordfører Frank Johnsen angående Havly-kvartalet. Spørsmålene gikk på om borettslaget ved Havly-kvartalet var tilbudt brannsprinkling på kommunens regning, også uten opsjon? Dersom de var det, hvorfor var svaret fremdeles nei? Hvem var ansvarlig byggherre ved ferdigstillelse i 2001, og dermed ansvarlig for nødvendig dokumentasjon? Hadde saken vært juridisk vurdert, og burde den vært prøvet for retten?

Svarene jeg fikk var på ingen måte overraskende, men likevel verd å merke seg. Ansvarlig byggherre var Bodø boligbyggelag (i dag Nobel boligbyggelag) og Vågan kommune. Dette var et eget prosjekt med egen prosjektgruppe. Begge parter hadde som byggherre ansvar med å påse at nødvendig dokumentasjon ved ferdigstillelse var på plass. Saken er ikke juridisk eller rettslig prøvd. Rettslig prøvelse av saken ble vurdert, men det var en omforent oppfatning at eldre mennesker i det private borettslaget av omdømmemessige årsaker ikke burde dras for retten.

Når det gjelder spørsmålet om brannsprinkling i de private leilighetene, betalt av kommunen uten opsjon, så ble dette tatt opp uten at det var politisk behandlet i forkant, eller at ordføreren hadde det vi kaller «politisk ryggdekning» på tidspunktet. Hadde svaret blitt ja, sier det seg selv at det ville fått følger for den videre behandling av saken. Fra styret i borettslaget har det hele tiden blitt vektlagt at brannsprinkling ikke var å anse som estetisk pent. Ønsket om å få inn yngre beboere i de private leilighetene var også en vesentlig grunn. Dette var også begrunnelsen da ordfører i et siste forsøk, spurte om hvordan styret stilte seg dersom det ble aktuelt at kommunen dekket alle utgifter ved brannsprinkling, uten opsjon.

Resultatet er at flere av beboerne nå har vært gjennom en svært belastende og ressurskrevende flytteprosess. De som har dårligst helse og er mest sårbare har mistet sitt hjem, sitt sosiale og faste miljø, og den sentrumsnære tilgjengeligheten som har sørget for stimulans i hverdagen.Og sist men ikke minst, et bygg med 27 kommunale omsorgsleiligheter som det gjennom årene har vært investert store summer i, mister sin funksjon, og blir ordinære kommunale leiligheter. Dette kommer til å få konsekvenser for Vågan kommunes eldreomsorg. Vi har hatt 70 døgnbemannede omsorgsboliger. Nå har vi 43.Med tanke på den økende andelen eldre i kommunens befolkning, sier det seg selv at kriteriene for å få en døgnbemannet omsorgsbolig kommer til å endre seg. En endring som kunne og burde vært unngått.

Vi er mange som skulle ønske at denne saken hadde fått et annet utfall. Er det dermed sagt at Vågan kommune er uten skyld? Selvsagt ikke. Kommunen tok for 20 år siden i bruk et bygg uten å påse at nødvendig dokumentasjon var på plass. Men det er noe som heter at «der det finnes vilje, finnes en vei». Likevel, denne ganger kjenner jeg på at estetikken har trumpet både viljen og 27 døgnbemannede omsorgsleiligheter.