Kampen om Rødskola blir internasjonal

Aulaen i Rødskolen med veggkunsten av HArald Peterssen.

Aulaen i Rødskolen med veggkunsten av HArald Peterssen. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Internasjonal ekspertorganisasjon krever at fylkeskommune må stoppe rivevedtaket av Rødskolen på Melbu.

DEL

Det er ingen hvem som helst som har kommet inn på banen i kampen om bevaring av et unikt skolebygg. ICOMOS Norge er en del av en internasjonal ekspertgruppe som gir råd til UNESCO sin verdensarvliste. Organisasjonen mener Melbu barne- og ungdomsskole fra 1963 har en unik arkitektur og aulaen er av stor kunstnerisk bevaringsverdi.

Lokalsamfunnet på Melbu har kjempet i mange år for å bevare kunsten og den unike aulaen. Rødskolen er tegnet av nordlandsarkitekten Einar Karstad fra Narvik og aulaen dekorert av den lokale kunstmaleren Harald Peterssen fra Melbu.

- Det er kortsiktig økonomisk tankesett som ligger til grunn. Det mangler kunst- og kulturfaglig kompetanse i begge forvaltningsorganene som har vedtatt riving. Når kommunen sier våre protester kommer for sent, at vi skulle kommet i 2010, så er jo det helt feil. Vi var på banen også da, men våre protester prellet av, sier Therese Hjort i Rødskolas venner.

På hjemmesiden til Rødskolas venner er det et opprop fra 2015 hvor de har underskriftskampanje for bevaring av det de omtaler som en uerstattelig bygning av lokal, regional og nasjonal verdi vil gå tapt. Riksantikvaren sier det slik om "Rødskola" som nasjonalskatt – Man angrer sjelden på at man tok vare på gamle bygninger. Man angrer derimot ofte på at man rev. Derfor går Rødskolas venner ut på nasjonalt plan og ber om din underskrift og hjelp til å redde denne verdifulle etterkrigstids skolebygning fra riving.

Hjort viser til flere feil i saksbehandlingen fra kommunenes side.

På dette golvet har tusenvis av barneføtter tasset fram og tilbake

På dette golvet har tusenvis av barneføtter tasset fram og tilbake Foto:

- Kunstneren ble ikke informert om at kunstverket skulle rives. Nå er han død. Enken godtar ikke at kunst blir delt opp stykkevis, montert i monter med lyssetting eller fotografert slik at vi og neste generasjon kan se den på nett. At dette unike byggverket med den enestående aulaen, som det ikke finne smaken til, skal rives for å lage parkeringsplass er smakløst. Hele aulaen, med kunsten av Peterssen, parketten, lampettene, lysbryterne ja hele rommet er verdt å ta vare på for ettertiden. Kunstneren Harald Pettersen var elev av Axel Revold, og vi kan fornemme den samme kunstneriske følelsen i aulan som vi opplever når vi besøker Oslo rådhus og ser Revolds fresker der, sier Therese Hjort.

Bildene av aulane i Rødbrygga på Melbu og dets detaljer er tatt av professor Ingebjørg Hage ved Universitetet i Tromsø. De er presentert på Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard. Dette skriver de om

Rødskolen på Melbu

Øverst på endeveggen over inngangen er veggmaleriet med tittelen ”Progressiv form”, og det måler 13 x 4 meter. Det er i et nonfigurativt geometrisk formspråk, utført i friske farger, hovedsakelig i rød- og blåtoner, med klare linjer og former malt på kvit bakgrunn. Linjene gir bevegelse, og øyet arbeider fra høyre mot venstre i utsmykkingen. Det står i fin kontrast til Fantasien malt på motstående vegg i aulaen.

Harald Pettersen har foruten arbeidene i Rødskolen en annen stor og monumental utsmykking i Nord-Norge. Den ble utført i 1946, og justert av kunstneren på grunn av ombyggingsarbeider i 1982. Den består av muralmaleri på flere veggflater på tidligere Troms landbruksskole, nå Senja videregående skole, på Gibostad i Troms. Arbeidene på Gibostad er utført i et figurativt formspråk og er fortsatt å se der.

Arbeidene i Rødskolen og på Gibostad er begge interessante, i og med at de viser kunstnerens monumentale arbeider fra to forskjellige perioder. Arbeidene på Gibostad representerer hans første periode, nettopp ferdig med sin læretid hos Axel Revold og Jean Heiberg ved Kunstakademiet i Oslo. Arbeidene på Rødskolen representerer den modne kunstneren, der han viser selvstendighet, vilje og evne til å forene etterkrigstidens figurative og nonfigurative murmaleri i samme rom, en sjeldenhet i Norge.

.

Vedlikeholdsbehovet er synlig på Rødskolen

Vedlikeholdsbehovet er synlig på Rødskolen Foto:

Therese Hjort i det lokale initiativ på Melbu mener gjennom år har Rødbrygga vært uten vedlikehold. Forfallet har vært betydelig.

- Det kan jo ikke være slik at selv om kommunen gjør feil, så får de rettet opp det ved å gjøre en nye. Riving blir feil. Det er ikke slik at alt må være over 100 år før det blir verneverdig. Vår nære historie er vel verdt å ta vare på den også, sier Therese Hjort, som er optimistisk i forhold til kampen de holder i gang for å bevare den unike Rødskola på Melbu. Utfordringen for henne og initiativtakerne er å få gehør hos forvaltningen i kommunen og i fylket. 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken