Lofotambassadørene

Flott hverdag: Gina Mølnvik, Anna Meling Sæther, Amalie Karevold og Nora Apelgren stortrives på Lofoten folkehøgskole som har investert nærmere 50 millioner kroner de siste 10 årene. Foto: John-Arne Storhaug

Flott hverdag: Gina Mølnvik, Anna Meling Sæther, Amalie Karevold og Nora Apelgren stortrives på Lofoten folkehøgskole som har investert nærmere 50 millioner kroner de siste 10 årene. Foto: John-Arne Storhaug

Artikkelen er over 4 år gammel

Denne kvartetten er blant Lofotens fremste ambassadører – sammen med de øvrige elevene ved Lofoten folkehøgskole.

DEL

19-åringene stortrives på skolen som under navnet Vågan Folkehøgskule ble etablert for 114 år siden. Jevnt og trutt har skolen hatt både nedgangstider og oppturer. De siste årene har optimisme, pågangsmot og velvære dominert på de fire fotolinjene og seks friluftslinjene. Det har hjulpet godt på at investeringsnivået nærmer seg 50 millioner kroner for de ti siste årene.

– Vi har det fantastisk bra her, sier Gina Mølnvik fra Trondheim, Anna Meling Sæther fra Bergen, Amalie Karevold fra Oslo og Nora Apelgren fra Lillehammer.

Ingen av de har vært i Lofoten før, og samtlige er elever ved friluftslinjen på skolen som ligger på Finneset i Kabelvåg.

Det er 78 folkehøyskoler i landet, men Lofotens frilynte skole har neppe sin like; i nabolaget er det stupbratte fjell, som brått går over til ren og tidvis barsk sjø. Og man slipper å gå langt før man ramler inn på fjell- og skogstier.

Alt dette er skolestua til de cirka 90 elevene.

– Jeg har puttet på et tilvalgsfag, «Bli i Lofoten», som 10-15 av elevene årlig velger. Det fører dem i kontakt med bedrifter innen kultur, næringsliv og fritid som XX Lofoten, Thon Hotel Lofoten, Aalan Gård, Hov, Borg, Christian Størmer, Lofotrådet og andre som hver på sin måte har positiv innvirkning på livet i Lofoten, sier rektor Brynjar Tollefsen.

Rektor: Brynjar Tollefsen styrer Lofotens kanskje beste ambassadører. Foto: John-Arne Storhaug

Rektor: Brynjar Tollefsen styrer Lofotens kanskje beste ambassadører. Foto: John-Arne Storhaug

– Hvordan slår dette ut?

– Majoriteten av elevene er fra Norge. Dog søker svensker og dansker seg hit, samt at vi har en og annen elev fra øvrige land. Hvert år blir cirka halve elevkullet på nitti igjen for å sommerjobbe i Lofoten. Noen blir sogar enda lengre, mens ytterligere noen kommer tilbake og slår seg ned i Lofoten etter endt utdanning. Det sier seg selv at dette er ambassadører som bruker en hver sjanse til å fremsnakke vår region, sier Brynjar Tollefsen.

INTERNAT: Skolen har hatt bortimot en totalrenovering med nytt internat, kjøkken, spisesal, auditorium, møterom, undervisningsrom, administrasjon og peisestue.foto: privat

INTERNAT: Skolen har hatt bortimot en totalrenovering med nytt internat, kjøkken, spisesal, auditorium, møterom, undervisningsrom, administrasjon og peisestue.foto: privat

Gina, Anna, Amalie og Nora inngår i et godt læringsmiljø som elevene selv skaper i et splitter nytt internat, ute i ei vinterhule eller på klatreturer i verdens nest eldste fjell, som Lofotveggen er kjent som.

Trivselen har også utgangspunkt i at over femti prosent av maten ved skolen er økologisk.

– Vi kjøper fisken på kaia og er hele tida ute etter kortreist mat. Ved ankomst om høsten er mange skeptiske til fiskemiddager. Men i løpet av skoleåret blir så godt som alle sammen entusiastiske fiskespisere. Vi har også massevis av grønnsaker, frukt og økologisk korn, sier rektoren, og opplyser at to-tre middager i uka består av fisk.

– Dessuten baker vi selv alt av brød, legger han til.

– Hvilke typer ungdommer søker seg til Lofoten folkehøgskole?

– De fleste kommer direkte fra videregående. Enten de er skoleflinke eller trøtte, er de i en slags limbo, og ofte usikre på hva de skal gjøre videre i livet. De har opplevd det styrte og smale utdanningssystemet, og tenner på folkehøyskolen. Andre igjen kan planlegge seg inn fordi folkehøyskolen er en god plattform på veien til voksenlivet, sier Brynjar Tollefsen.

Elevene har et tett samliv 24 timer i døgnet, mens undervisningstida er mellom 08.20 og 15.30. Skolens drift finansieres med ni millioner kroner i offentlige tilskudd, 7,5 millioner er elevbetaling mens resten er inntekter fra blant annet Lofoten Sommerhotell, som er et tilbud for de flere hundre tusen som stikker innom Lofoten i de varme månedene.

– Er nye utdanningsopplegg på gang?

– Dette skoleåret er Lofoten folkehøgskole med i et nasjonalt bærekraftporosjekt, Lofoten Watch, sammen med 40 andre folkehøyskoler. Hovedmålsettingen er å sette søkelys på, og bidra til løsninger på utfordringer vi står overfor innen miljø, livskvalitet og økonomi. Dermed er vi en grønn skole som satser på en grønnere hverdag. Her er også våre elever ambassadører, sier Brynjar Tollefsen.

Artikkeltags