– Hele verden i klasserommet

16 nasjoner: Ved Svolvær skole er det over 100 fremmedspråklige elever fra 16 nasjoner; Syria, Somalia, Eritrea, Tyskland, Afghanistan, Iran, Irak, Russland, Polen, Sverige, Myanmar, Romania,  Kurdistan, Guinea Conakry, Thailand og Kina. Alle foto: Synne Mauseth

16 nasjoner: Ved Svolvær skole er det over 100 fremmedspråklige elever fra 16 nasjoner; Syria, Somalia, Eritrea, Tyskland, Afghanistan, Iran, Irak, Russland, Polen, Sverige, Myanmar, Romania, Kurdistan, Guinea Conakry, Thailand og Kina. Alle foto: Synne Mauseth

Artikkelen er over 2 år gammel

Fargerike flagg fra hele verden pryder amfiet på Svolvær skole hvor over 100 elever fra 16 forskjellige land har samlet seg.

DEL

En av dem er Merhawi Hagos (14) som stolt holder opp flagget fra hjemlandet; Eritrea. Der bodde han sammen med familien sin fram til han var ni år, før han flyttet til Etiopia. For halvannet år siden kom han alene til Norge og til Hamarøy, men flyttet til Svolvær for tre måneder siden. I dag bor han i en norsk familie.

– Jeg trives veldig godt her og har fått mange venner som snakker norsk. Det er bra, for på den måten kan jeg lære raskere, sier Merhawi.

Vil bli fotballproff

Han forteller videre at Eritrea har utviklet seg til en autoritær stat etter at president Issaias Afewerki kom til makten i 1993. Landet er preget av menneskerettighetsbrudd og økonomiske vansker, noe skolegangen speiles av.

– Da jeg gikk på skolen i Eritrea var det lite lærere som igjen førte til at jeg ikke lærte så mye, sier Merhawi.

Moren og søstrene hans bor fortsatt i hjemlandet, mens faren hans jobber i Israel. Merhawi håper at de får komme til Norge snart. Utover dette er en proffkarriere innenfor fotball en stor drøm for framtiden.

– Jeg vil bli ordentlig god i norsk og få meg en jobb slik at jeg kan hjelpe familien, sier 14-åringen, men legger til at dette er plan B.

Vil lære mer: Merhawi forteller at han allerede har lært masse norsk etter at han kom til Svolvær for tre måneder siden.

Vil lære mer: Merhawi forteller at han allerede har lært masse norsk etter at han kom til Svolvær for tre måneder siden.

– Aller helst vil jeg bli fotballproff i Premier League og på Arsenal. Arsenal er favorittlaget, sier Merhawi.

Han spiller fotball for SIL, og karakteriserer seg som «litt god» med et smil.

Hele verden

Tre dager i uka får Merhawi særskilt norskundervisning sammen med ti andre elever i egen klasse. Totalt er det tre særskilte norskklasser ved skolen; en for 1.–4. klasse, en for 5.–7. klasse, og en for ungdomstrinnet hvor Merhawi er.

Astrid Sandberg er lærer på ungdomstrinnet, og forteller at det å ha så mange elever med ulik nasjonalitet byr på en rekke utfordringer.

– I denne klassen er seks forskjellig nasjoner representert, og i tillegg er de på tre forskjellige nivå. Utfordringen da blir å finne temaer som vi alle kan snakke om sammen, sier Sandberg.

Motivert: Hamdi (14) Anzor (15), Hafso (15), Aissatou (16), Joanna (13), Merhawi (14), Yasin (14) får norskundervisning fra Astrid tre ganger i uka.

Motivert: Hamdi (14) Anzor (15), Hafso (15), Aissatou (16), Joanna (13), Merhawi (14), Yasin (14) får norskundervisning fra Astrid tre ganger i uka.

Hun har vært lærer ved skolen i 43 år, og forteller at fordelene ved å undervise klassen trumper utfordringene når som helst.

– Det beste er at jeg har hele verden i et klasserom. Elevene er utrolig motivert og takknemlig for å få hjelp. Dette er en fin måte å avslutte lærerkarrieren på, smiler Sandberg, som har hatt særskilt norskundervisning ved skolen de seks siste årene.

Inn i ordinære klasser

Ved Svolvær skole er det over 100 fremmedspråklige elever fra 16 nasjoner av totalt 550 elever.

Rektor Karl-Inge Borgen forteller at Svolvær skole alltid har hatt en stor andel av fremmedspråklige elever.

– Det har alltid vært mye flukt og arbeidsinnvandring til Vågan, og vi har stor tradisjon for å ta imot fremmedspråklige elever, sier Borgen, og legger til at dette har vært med på å skape et fargerikt fellesskap.

I 2005 var det 24 elever som fikk særskilt norskundervisning ved skolen. I 2010 var det rundt 50, og i fjor var det 74. Borgen forklarer at det er flere minoritetsspråklige elever ved skolen, men at ikke alle trenger særskilt norskundervisning.

– Vi hadde en topp i fjor, da vi fikk 30 nye elever fra Afghanistan. Det vi gjorde da var å samle alle guttene i en introduksjonsklasse, sier Borgen.

Dette har ikke vært normalen ved skolen tidligere.

– Vi bruker ikke å ha introduksjonsklasser, og setter elevene inn i ordinære klasser fra starten av. Hovedmålet er raskere integrering, og det så vi i fjor. De som var i ordinære klasser ble raskere integrert, sier Borgen.

Prøve: Da Lofotposten var på besøk hadde elevene prøve. Alle kunne fortelle at de var godt forberedt og at prøven gikk bra.

Prøve: Da Lofotposten var på besøk hadde elevene prøve. Alle kunne fortelle at de var godt forberedt og at prøven gikk bra.

Lærer av hverandre

Også han peker på språk og kultur som utfordringer.

– Alle elevene har i utgangspunktet krav på morsmålsundervisning, men dette har vi ikke klart å imøtekomme. Det er rett og slett ikke lærere med riktig kompetanse, sier Borgen.

Den siste tiden har kulturforskjeller også kommet tydeligere fram.

– Utfordringene er ulike, men kan være at jenter fra muslimske land ikke kan ha svømmeundervisning. Andre vil ha opplæring av kvinnelig lærer eller alene. Vi har ikke rene jente–og guttegrupper, men har prøvd å imøtekomme med å ha mindre klasser, sier Borgen.

Men i likhet med Sandberg peker også Borgen på at fordelene med å ha mange elever med ulik nasjonalitet er større.

– Man skjønner at man er en del av verden. Elevene lærer av hverandre, både når det gjelder språk og kultur. Utfordringene kan sees parallelt med fordelene.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags