Gå til sidens hovedinnhold

Slik snakker du med barn og unge om branntragedien

Vi har samlet noen råd for hvordan du best kan snakke med barn og unge om krisen som har rammet Vågan kommune.

Ifølge Klinikk for krisepsykologi finnes det en rekke reaksjoner som er vanlige hos barn og unge etter kriser og alvorlige hendelser.

– Reaksjonene inkluderer rastløshet, søvn- og konsentrasjonsvansker, tristhet, økt årvåkenhet og skvettenhet. Mange kan oppleve skam og skyldfølelse, bli mer usikre og klengete, og de kan framvise alt fra aggressivitet og utagering – til passivitet og tilbaketrekning, skriver klinikken på sine nettsider.

Vær tydelig

Lene Sommerseth Hansen er kommunepsykolog på familieenheten og leder for det psykososiale kriseteamet i denne hendelsen. Hun sier det er viktig at voksne er tydelige og sannferdige når de snakker med barn om kriser.

– Ikke si ting som er pakket inn som barn kan oppfatte som løgn, særlig om de kommer med direkte spørsmål. Møt dem på spørsmålene deres med sannferdige svar. Barn vet og forstår mer enn man ofte tenker at de gjør. Beste medisin mot usikkerhet og frykt er informasjon, sier hun.

Hansen peker også på at det er den som kjenner barnet som best vet hva de trenger.

– Noen barn er detektiver og vil ha fakta, andre er mer følelsesstyrte og sårbare, forklarer hun.

Informasjonen bør styres etter personlighet og alder. Senter for krisepsykologi AS og Bergen kommune har laget en brosjyre for hvordan man snakker med barn om ulykker og katastrofer. Her får du råd om hvordan du kan snakke med dine barn om brannen som har rammet Vågan. De sier at du bør lytte barnet og oppmuntre dem til å snakke om sine tanker og opplevelse.

De har delt inn rådene sine etter alder, trykk HER for å lese mer om dette.

Heftet er også sendt ut til alle skoleledere, samt styrere i alle barnehager i Vågan kommune.

Et maraton, ikke en sprint

Kommunepsykologen understreker at en hendelse som dette krever tid for å bearbeide.

– Det arbeidet vi holder på med nå, er et maraton og ikke en sprint. Det er langvarig reparasjonsarbeid vi driver med nå. Det må ta tid, og det skal ta tid, sier Hansen.

I tiden framover har det psykososiale kriseteamet et todelt fokus. Det ene går ut på å ivareta de nærmest berørte og familiene dere. Det andre hovedfokuset er å ivareta og informere de barna som er berørt.

– Det er på mange måte alle barna i kommunen, fordi det er her det har skjedd. Vi jobber ikke bare med de klassene som har en tom pult, men hele skolene, sier Hansen.

– Dette er en svært uvanlig hendelse som berører mange i nasjonal målestokk, påpeker hun.

Gjør noe konkret

Lars Ottemo Gärtner, brannsjef ved Vågan brann- og feiervesen, sier at man ikke skal spekulere på årsaken til brannen, men fokusere på hva man selv kan gjøre hjemme. Dersom barna blir redde for at det skal brenne hjemme, burde kan gi dem en forsikring om trygghet så langt man kan, sier han.

Han foreslår å la barna selv se hvordan sikkerhetsutstyret fungerer.

– Man kan skifte batteri på røykvarsleren, teste den og forklare dem hvordan den virker. Man kan vise ungene brannslokningsapparatet eller brannslangen. Man kan også snakke litt rundt hva man skal gjøre dersom det brenner. Hvordan kommer vi oss ut, hva er lurest å gjøre, og svare på andre ting barnet lurer på.

Brannsjefen legger til at alle reagerer forskjellig og at alle reaksjoner er normalt.

– Gi dem trygghet, omsorg, nærhet og trøst, sier han.

Opprettet e-post etter hendelsen

Brannvesenet i kommunen har i anledning hyttebrannen opprettet en egen e-post hvor folk kan ta kontakt med dem.

E-posten er no_vagan.beredskap@dsb-cim.no

– Vi prøver å svare så fort vi kan. Her kan folk sende inn spørsmål angående brann eller branntekniske ting, sier Gärtner.

Kommentarer til denne saken