Den siste uka har du kunnet lese om at kraftselskapene i Norge er pålagt å gjøre endringer for å legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig strømmarked. Endringene strekker seg fra hva kraftselskapene må opplyse om i sin markedsføring, til prisopplysninger, lengre varslingsplikt ved endringer og krav om at fakturaen skal ha egne linjer for alle priselementer.

På denne måten skal det være lettere for oss forbrukere å orientere oss i markedet, gjøre sammenligninger og valg og bytte av strømleverandør. Idrettsstrøm-produktet til Polar Kraft får blant annet hard medfart fra Forbrukerrådet, som ikke anbefaler kunder å kjøpe dette produktet. Polarkraft sier de forstår kritikken. Likevel har de nylig lansert et nytt produkt, etter samme modell som idrettsstrøm. Forbrukerrådet er naturligvis like klar på at de heller ikke anbefaler det nye produktet.

Når et kraftselskap, som i dette tilfellet Polarkraft, fortsetter med et produkt som får Forbrukerrådet til å slå på varsellampene - og på toppen av dette lanserer et nytt produkt etter samme, omstridte modell - sier det kanskje aller mest om forbrukerne. Terskelen for å bytte strømleverandør er nok fremdeles høy, selv om det gjennom perioden med høye strømpriser i deler av landet har vært rekordnoteringer i antallet leverandørbytter.

Målet med myndighetenes pålegg mot kraftselskapene, er naturligvis ikke å gi kundene en faktura med flere linjer. Gjennom å gjøre kraftmarkedet «mer velfungerende og mer brukervennlig», ønsker myndighetene mindre lojale strømkunder. De ønsker at flere skal bytte strømleverandør. På denne måten vil den reelle konkurransen øke. Enda viktigere: Produkter med kamuflerte og til dels godt parfymerte priselementer og ulik oppbygning, vil bli lettere å avsløre idet strømregninger kommer i nettbanken. På den måten vil forbrukerne bidra til ei opprydding i kraftmarkedet gjennom å forlate uklare og ikke-konkurransedyktige produkter.

Ville du inngått en avtale med en bensinstasjonskjede som gir 1 krone pr liter du fyller til et godt formål, som du bestemmer selv, men prisen på bensinen eller dieselen får du ikke vite før etterpå?

Svaret på det vil nok være nei. Men innenfor strømhandel er det tydeligvis mange som sier ja til en slik «deal», selv om Forbrukerrådet fraråder det.

De gamle nettselskapene, eller e-verkene for å bruke et gammelt begrep, distribuerer strømmen rundt til kundene innenfor et geografisk område, slik Lofotkraft/Elmea gjør i Lofoten. De samme selskapene er ofte sentrale i utbyggingen av fibernettet.

På strømnettet er det lagt til rette for konkurranse ved at hvem som helst av kraftselskapene kan levere strømmen gjennom strømnettet som driftes av nettselskapet. På bredbåndssida er ikke forbrukerhensynet og konkurransen kommet like langt. Her har fokuset vært på utbygging, altså å etablere tilbudet.

Nå er tiden inne for å slippe fiberkundene fri. Ifølge distriktsenergi.no mangler annenhver bredbåndskunde i Norge muligheten til å bytte leverandør. Slik kan det ikke fortsette. Jo lenger denne situasjonen vedvarer, hvor fiber-distribusjonsnettet ikke er åpnet for ulike leverandører, desto større er sjansen for at bredbåndsmarkedet ender som kraftmarkedet: Forbrukerne venner seg til å IKKE ha noen valgfrihet. Når de får det, vet de ikke å benytte seg av den.

Noen strømselskaper har endret avtaler etter opprydding: – Er den dårligere bør man bytte