«For å tiltrekke seg og holde på folk og få tilgang til kompetent arbeidskraft er stedskvaliteter og levende sentrum viktig. Sentrum som inneholder et variert tilbud av møteplasser, handel, tjenester og kulturaktiviteter bidrar til småbyers og tettsteders attraktivitet og konkurransekraft.»

Sitatet er fra Distriktssenterets notat til Distriktsnæringsutvalgets rapport om hvordan distriktene skal styrke sin posisjon. Ifølge senteret med hovedbase i Sogndal, vil befolkningsveksten i Norge bli lavere de kommende årene. Det vil bli mest synlig i distriktene fordi mange av disse vil gå fra litt vekst til nedgang.

– Desto viktigere blir det da å kombinere næringsutviklingsarbeid med bostedsattraktivitet, anbefaler Distriktssenteret.

Jeg har vel 30 år bak meg på Vestvågøy. I mange av disse årene har debatten gått høylytt om Leknes; hvordan Leknes ser ut, Essotomta, bilister som parkerer på butikktrappene, påstander om mangel på parkeringsplasser. Politikere har vekselvis klaget over at Leknes ble nedsnakket, og slått fast behovet for å gjøre «præriebyen» til et mer attraktivt sentrum i Vestvågøy.

For var ikke Stamsund og Ballstad det ekte Lofoten, lokalisert nært havet? Og hva er et sentrum uten et livskraftig omland? Og bør ikke mer av kommunale investeringer gjøres i distriktene framfor på Leknes? Skal alt til Leknes? Hvor ofte har jeg ikke hørt at hun eller han er en «Leknes-politiker».

I 2017 arrangerte kommunen et byromseminar om Leknes, og engasjerte Leva Urban Design AS i Stavanger til å lede arbeidet. I forkant gjennomførte selskapet en spørreundersøkelse om Leknes.

– Spørsmålene gikk ut på å finne hvordan lokalbefolkningen bruker sentrum, og hva de synes om det. Det viser seg at mange snakker stygt om Leknes. Men sentrum har mange brukere, og mange ønsker å bidra, oppsummerte daglig leder Aslaug Tveit.

Bygdebyen skremmer ikke tilflyttere. I 1990 hadde kommunen 10.547 innbyggere. 31 år senere er folketallet økt med 974, til 11.521. Ikke alle har bosatt seg i kommunesenteret, men fra 2008 til 2014 økte Leknes med 22,5 prosent, som var desidert høyest i Nordland.

I perioden ble Lofotsenteret bygd. Ellers så sentrum stort sett ut som tidligere, med store grus- og asfaltflater og biler overalt. Utviklingen i årene etterpå tyder på en småby i fortsatt vekst. Bare spør byggebransjen. Største endring har bestått i at Meieriet kultursenter ble bygd, samt at handelen har økt og Leknes de siste 15–20 årene er blitt et enda tydeligere regionsenter for Midt- og Vest-Lofoten.

– Småbyen har gode forutsetninger for å lykkes med et helhetlig grep om stedsutvikling, med kort vei mellom folk og hverdagsfunksjoner. På mindre steder har ofte kommunen omfattende lokalkunnskap og kjennskap til de ulike aktører og lang tradisjon for samarbeid mellom frivillighet, næringsliv og kommune. For å oppnå dette må kommunen ta ansvar for at alle trekker i samme retning, understreker Distriktssenteret.

Vestvågøy kommune er i gang med en byplan for Leknes, som også omfatter Gravdal og Fygle. Planen skal stake ut kursen for næring, boligbygging og utvikling av sentrum. Storgataprosjektet er godt i gang etter 30 års snakk om sentrumsutvikling, og skal gjennom ny utforming gjøre Leknes mer miljøvennlig, tryggere for myke trafikanter og biltrafikken mindre dominant, og etablere utendørs møteplasser for å bidra til mer bruk av sentrum. Noen snakker endog om en grønn småby.

– Et sentrum som inneholder et variert tilbud av møteplasser, handel, tjenester og kulturaktiviteter bidrar til småbyens attraktivitet og konkurransekraft, er Kommunal og moderniseringsdepartementets beskrivelse av hvordan småbyene kan styrkes.

Nå står Lofotens og Vesterålens største kommune foran et arbeid som krever gjennomslagskraft. Flere tiår med diskusjoner, seminarer og politisk dragkamper skal erstattes av en av politikkens vanskeligste øvelser: Å realisere planer. Helst uten at prisen blir så høy at sentrumstiltak går på bekostning av skolestruktur, eldreomsorg og andre tjenestetilbud. Og motivere gårdeiere til å være med.

I hvilken retning skal Leknes utvikles? Vestvågøy Høyre vil utvikle «byen ved Buksnesfjorden», der flere entreprenører har tegningene ferdige for omfattende boligprosjekter nær fjorden – som for øvrig ikke er synlig fra sentrum. Kan det bidra til å flytte mer ut av sentrum, som alle advarer mot, og til det som Teft i sitt prosjekt omtaler som den nye bydelen?

– Det har kommet en rekke initiativ som på ulike måter ønsker å utvikle byen langs fjorden. Det pekes på byplanen, og man kan få et inntrykk av at utviklingen skal skje gjennom det arbeidet. Men skal vi lykkes med dette visjonære løftet, vil det kreves et betydelig arbeid, langt utover byplanarbeidet, heter det i interpellasjonen som kommunestyrerepresentant Håvard Horn (H) fremmer i kommunestyret der han også ønsker en kommune som tar en tydeligere lederrolle i utviklingen av Vestvågøy, blant annet innenfor næring og samferdsel.

– Hvordan kan vi i Vestvågøy bygge en kultur, og få til en samhandling mellom politikk, administrasjon, næringsliv og innbyggere, som gjør at vi hele tiden tenker utvikling og vekst, og ikke minst at vi får realisert det vi setter på agendaen?

Spørsmålet rommer mye. Politisk mot er en ting, kommuneøkonomi og eventuelle innsparinger som svekker tjenestetilbud, utviklingen i resten av kommunen og viljen hos grunneiere er minst like viktig.

Om stedsutviklingstiltak gir seg utslag i økt tilflytting er ifølge Distriktssenteret vanskelig å fastslå. Folk flytter ikke til et sted bare fordi det er trivelig. Folk flytter hovedsakelig på grunn av jobb, eller ser en mulighet til å realisere en ide knyttet til naturgitte eller andre forhold i et område. Får de jobb og bosetter seg i et lokalsamfunn de trives i, er den selvsagte konklusjonen at sjansen for at de blir værende er større.

En annen selvsagt forutsetning for vekst: Befolkningsutvikling handler ikke minst om nasjonal politikk, og hvordan distriktene prioriteres, blant annet gjennom offentlige arbeidsplasser, kommuneøkonomi, samferdselspolitikken, virkemiddelapparatet og generell næringspolitikk.

Som Distriktssenteret peker på:

– Kommuner og regioner kan i begrenset grad påvirke netto befolkningsutvikling, men de kan i noen grad påvirke indirekte, gjennom innsats rettet mot å styrke attraktiviteten til kommunen/regionen. Det handler om innsats rettet mot arbeidsmarked og næringsutvikling, boliger og bomiljø, stedskvaliteter, gode kommunale tjenester, involvering av innbyggere og andre grep.

Leknes er ikke det triveligste stedet man setter sine ben. Vi står heller neppe overfor en ansiktsløftning i sentrum som totalt endrer småbyens uttrykk. Norske småbyer og bygdebyer er ulike. Noen er idylliske, andre bærer preg av i stor grad å være tumleplass for biler, dominert av grus og asfalt. Det handler om historie, naturgitte forutsetninger – og menneskelige valg.

Byplanen kan kanskje bidra til å skape et større engasjement for sentrumsutviklingen fordi det kommer resultater som inspirerer. I så måte er målet langt på vei nådd.