(Nettavisen): For mange føles det allerede lenge siden vi hadde en pandemi som totalt styrte livene våre, selv om det bare er to måneder siden 12. februar da samtlige tiltak ble fjernet.

På dette tidspunktet visste man at det i ukene framover ville bli ekstremt mange smittede i Norge. At man likevel fjernet tiltakene var en kombinasjon av at omikron ga mildere sykdom, og at det ville vært praktisk umulig å stoppe smittespredningen siden den nye varianten var eksepsjonelt smittsom. Vurderingen var at det var bedre at man ble smittet kort tid etter 3. vaksinedose.

Med tiltakene forsvant også den store mediedekningen, og livene har gått tilbake til normalen. Vi gikk fra å spørre om hvilken vaksine man hadde fått, til om man var smittet ennå.

De verste ukene kom etter åpningen

Men samtidig som folk flest har kommet tilbake til normalen, har Norge vært gjennom den uten sidestykke mest dramatiske perioden i pandemien: Tall fra FHI viser at alle de dødeligste ukene gjennom hele pandemien har vært etter at samfunnet åpnet:

  • Etter åpningen har totalt antall covid-relaterte dødsfall økt med 60 prosent
  • 1.000 av 2.667 dødsfall skjedde i uke 7–15

Også sykehusinnleggelsene har økt kraftig.

  • 3.321 sykehusinnleggelser er registrert fra 12. februar og fram til i dag

Ifølge tall fra Helsedirektoratet var 8. mars den dagen gjennom pandemien da flest pasienter med covid-19 var innlagt på norske sykehus, da 638 var innlagt samtidig. Det var hele 67 prosent flere enn i forrige innleggelsestopp før jul. Intensivavdelingene har på sin side ikke opplevd en spesielt travel periode.

FHI: – Gigantisk vinterbølge

At sykehusinnleggelsene og dødsfallene økte selv om omikron er mindre alvorlig, henger sammen med at veldig mange flere mennesker har blitt smittet.

– Det har dødd mange flere av korona siden februar fordi landet har gått gjennom en gigantisk vinterbølge av epidemien der kanskje to-tre millioner har vært smittet. Også de eldste har vært rammet, og de svakeste blant dem er utsatt for alvorlig sykdom. Det gjelder særlig de uvaksinerte, men også de med tre doser, sier FHI-overlege Preben Aavitsland til Nettavisen.

Oversikten under viser fordeling av dødsfall + innleggelser fordelt på alder og vaksinestatus:

– Vi har denne vinteren hatt noe høyere totaldødelighet (alle årsaker) enn normalt. Det kan skyldes at det har vært nesten underdødelighet de to foregående årene, sier Aavitsland.

At det døde færre gjennom pandemien enn normalt, henger sammen med at smitteverntiltakene også stoppet andre sykdommer som normalt kan medføre mange dødsfall.

Utviklingen kom ikke overraskende på FHI:

– Det var ventet at det ville forekomme noen dødsfall blant de svakeste av korona, litt på samme måte som vi hver vinter venter dødsfall blant de svakeste av forkjølelser, influensa og lungebetennelse. Luftveisinfeksjoner er en vanlig dødsårsak blant de eldste.

– Må venne oss til at det er normalt

– Når man ser de langt høyere dødstallene de siste månedene, tenker dere at vi burde gjort noe annerledes ved gjenåpningen av Norge?

– Vi mener regjeringen gjorde det rette ved å avvikle tiltakene og la vinterbølgen komme. Alle hadde fått muligheten til å vaksinere seg. Det var ikke noen opplagte fordeler med å utsette vinterbølgen, sier FHI-overlegen.

Ifølge FHI har medianalderen på de døde gjennom hele pandemien vært 84 år, mens den de siste ukene har steget til 86 år. Til sammenlikning er forventet levealder for menn i Norge 80,9 år.

– De fleste dødsfallene har vært i sykehjem. Det ville ha krevd svært sterke tiltak å holde et så smittsomt virus ute fra sykehjemmene, og man måtte hatt disse tiltakene for evig tid. Vi må venne oss til at det er normalt at det hver vinter dør noen eldre sykehjemsbeboere av luftveisinfeksjoner, enten det er korona, influensa, forkjølelse eller lungebetennelse, sier Aavitsland.