Vestvågøy og Lofoten har stort potensial for økt attraktivitet og samfunnsutvikling, men lokalpolitikken må spille bedre på lag med befolkning og næringsliv, og det må føres en mer aktiv utviklings og «utenrikspolitikk».

Når undertegnede etter noen år med verv på nasjonalpolitisk nivå søker lokalpolitiske verv- som mulig ordførerkandidat for Vestvågøy Høyre, har jeg erkjent et brennende engasjement for lokalsamfunnet mitt. Jeg håper å få benytte min politiske erfaring, kunnskap og nettverk fra verv på alle politiske nivåer til beste for Vestvågøy og Lofoten.

Mange har merket at lokaldemokratiet utfordres sterkere av nasjonal overstyring og føringer. Samfunnet er blitt stadig mer lovregulert og sentralstyrt. Det øker behovet for å ivareta lokale interesser med lokalpolitisk fagkunnskap og en aktiv «utenrikspolitikk». Forutsetningen for å utvikle både gode kommunale tjenester og aktiv utviklingspolitikk er at

Vestvågøy evner «å holde orden i eget hus». Kommuneøkonomien må skape overskudd som gir evne og ressurser til utvikling av tjenestetilbudet til innbyggere og næringsliv. Vestvågøy må gjøre seg fortjent til ønske om å være en positiv JA kommune og trenger å vri fokus over fra drift til utvikling.

Det handler om politiske mål og ledelse.

Jeg har ikke registrert særlig politisk mål fra dagens politiske ledelse innenfor sektorene Vestvågøy bruker kanskje nærmere 2/3 av pengene på, nemlig skole og helse/omsorg. Hvordan ligger Vestvågøyskolen an i forhold til innhold og kunnskap i skolen, resultater og sosial mestring sammenlignet med andre? Har politikerne som skoleeier noen strategi for rekruttering, videreutdanning av lærere, resultatmål for skolen eller krav til ledelse?

Og gjør vi det rette for å rekruttere, utdanne rett kompetanse og beholde helsepersonell?

Gjennomføres brukerundersøkelser for ansatte, brukere, eldre og pårørende som kan gi et bilde på trivsel, kvalitet på tjenestene og omsorgen som gis? Hva fungerer godt og mindre godt?

Er Vestvågøy nok attraktiv for å tiltrekke seg arbeidstakere til ledige stillinger og investerer vi nok i å videreutdanne egne folk til ledere?

Hvor er kulturen og næringsarbeidet blitt av? Klarer en å ivareta utvikling og satsning innenfor kultursektoren, når en ikke en gang klarer å ansette ny kultursjef?

Når en straffer frivilligheten med å betale enorme gebyrer for å sette opp et telt under et av de største arrangementene som Vestvågøy kommune er vertskap for? Er nærings og utviklingsarbeidet overfor næringslivet som investerer og skaper arbeidsplasser godt nok? Jeg blir bekymret når befolkningsutviklingen igjen går nedover med 52 siste år, flytilbudet stadig blir dårligere og teknisk avdeling bruker ressurser på å lete etter feil hos initiativtakere fremfor å veilede.

Etter mitt syn er mye kunnskap, informasjon, debatt og samhandling mellom politikere og administrasjonen gått tapt i ny politiske organisering av Ap/Sp etter valget i 2015. Mer makt er overført politisk ledelse og administrasjon, bla med delegasjon til administrasjonen, varaordfører i hel stilling og ledelse av samtlige utvalg.

Mitt ønske og mål er å tilbakestille politisk struktur til politiske fagkomiteer som samhandler og debatterer bedre med både innbyggere, næringsliv, interessegrupper og fagorganiserte- og blir lik den administrative organiseringa – og samtidig sikrer arenaer for fagpolitisk debatter som kan engasjere både media, folket mere- og dyrke fram flere nye politiske talenter som er særlig interessert i for eksempel helse, skole, næring eller kultur.

I Vestvågøy har Ap og Sp klart kunststykket å snu stort overskudd til stort underskudd – til tross for stor økning i eiendomsskatten og økte avgifter. De har også varslet formidabel økning av vann og avløpsavgiftene. Har vanlige folk råd til dette?

I disse vanskelig tider har flere av mannskapet i posisjonen forlatt skuta til fordel for andre jaktmarker. Lovnadene om flere heltidsstillinger er kokt bort i kålen og en mer nærings og etablerings vennlig kommune med ny arealplan ble en fiasko.

Høyre, og også jeg, er klar til å gjøre jobben påny igjen. Da Høyre styrte fra 2007-15 fikk vi et stort underskudd i fanget fra de samme partier som styrer i dag. Vi evnet gjennom initiativ og gjennomføring av omstillingsprosjekt å snu økonomien til rekordoverskudd. Åpne prosesser, medvirkning, involvering og åpen debatt internt og eksternt var suksesskriterier. Vestvågøy kommune fikk fylkesmannens omstillingspris i 2016 for dette arbeidet.

Et godt og nylig eksempel på behov for bedre politisk kunnskap er den nye arealplanen i Vestvågøy.

iflg avisoppslag hindres unge tilflyttere å etablere seg i distriktene. Det er uheldig i en tid hvor unge nå gjerne ønsker å bosette seg utenfor sentrumsområdene i Leknes. Det kom visstnok overraskende på posisjonen at ny arealplan hadde overført så mye politisk makt til administrasjon og fylkesmann.

At bygdene i Vestvågøy blir hindret fra å befolkes av unge er misforstått hensyn til miljø, klima, naturforvaltning og lokalt landbruk.

Å legge til rette for vekst, utvikling og gode kommunale tjenester i hele kommunen bør alltid være en sentral del av Vestvågøys strategier. Stabilt eller økende folketall og skatt fra omsetning i lokalt næringsliv gir innbyggertilskudd og skatteinntekter til kommunene for drift av lokal velferd og gode servicetilbud til både innbyggere og næringsliv. Det utløser attraktivitet, bolyst og investeringer.

At våre små nabokommuner sliter med fallende innbyggertall, dårlig økonomi og service til innbyggerne er absolutt ikke i Vestvågøy og Lofotens interesse. At Vestvågøy på ordførernivå gjennom skriftlig protokoll avslår Moskenes sin forespørsel om prosess for sammenslåing- uten at kommunestyrene har vært involvert, er uheldig, uryddig og en «storebror» holdning som må endres.

Viktige lokale rammebetingelser for vekst, utvikling og bosetting styres nå enda sterkere fra sentralt hold gjennom stadig flere helhetlige planer fra regjering, storting og fylkeskommune.

I utarbeidelse av eget planverk bør Vestvågøy ha større politisk kunnskap til å ikke la seg forlede av sentrale føringer og ønske fra administrasjonen om detaljert planverk, men heller skape bedre administrativ forståelse for politisk handlingsrom til å utøve lokalpolitisk skjønn. Balansen mellom politikk og adm bør ikke forskyves.

God gammel politisk lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter erfarer jeg foregår på en helt annen måte enn tidligere da gjerne ordføreren med følge reiste på lobbytur til Oslo. Nå handler det mye mere om langsiktig strategisk jobbing mot planverk som byråkratiet og fagetater har fått ansvar for fra storting, regjering og fylke til å styre, revidere og foreslå prioritering på. Nasjonale og regionale nærings og interesseorganisasjoner har fått større innflytelse. Lobby må starte tidligere og på flere nivåer og det er stadig vanskeligere å få rene politisk gjennomslag på tvers av fagetater, interesseorganisasjoner og embetsverkets faglige vurderinger og prioriteringer.

Som stortingsrepresentant møtte jeg lobbyister og interesseorganisasjoner nesten hver eneste dag. Skjønte etter hvert hvem som jobbet riktig og fikk gjennomslag.

I min ordførertid var den tverrpolitiske jobben med å beholde akuttberedskapen og fødetilbudet ved Lofoten sykehus kanskje den viktigste politiske saken for fremtiden. Trygghet for helsetilbudet ute på våre øyer er avgjørende for bosetting og vekst. I politikken er det gjerne sykluser, så nå har Støre- regjeringen varslet ny plan for helse, sykehus og samhandling. Hva dette vil bety for oss lokalt vil tiden vise. Men kombinert med de enorme økonomiske utfordringene i Helse Nord, er det grunn til å være på politisk vakt for sykehuset i sin helhet. Med ekstra fokus på akuttberedskap, fødetilbudet og psykisk helse og rus. Sistnevnte er også noe Ungdommens kommunestyre i Vestvågøy har satt på agendaen som ett av sine hovedpunkter for områder det må jobbes mer med politisk. De henviser til Ung Data undersøkelsen der mange unge viser seg å ha det bra, men også flere unge opplever utenforskap og dårlig psykisk helse. Det er viktig at vi lytter til de som skal følge etter oss og som har skoen på, derfor er det ufattelig at stillingen som SLT koordinator (forebygging innenfor rus og kriminalitet) er fjernet. Høyre innførte denne stillingen sist vi styrte og må på plass igjen..

«Det grønne skiftet» er en internasjonal gamechanger vi må forholde oss til. Det ene er at stadig mer offentlige midler skyves over mot grønn omstilling, det andre er at både bedrifter og regioner retter markedsføringen mot det grønne og bærekraft for å fremstå attraktive, særlig overfor de unge.

Vestvågøy må gå foran, men unngå symbolpolitikk på området. Vi må følge «de store pengene» og mulighetene det grønne skiftet gir. De grønne øyene bør utvikles til å også ta tak i større nasjonale/internasjonale nærings og utviklingsmuligheter i det grønne skiftet. Samferdsel og energi peker seg etter mitt syn særskilt ut som områder å ta en posisjon på – som andre lokale næringer også vil profitere på. Ny Leknes lufthavn kunne blitt verdens første utslippsfrie større flyplass og få ny sikkerhetspolitisk rolle som beredskapslufthavn. E10 kunne vært proppfull av nye grønne teknologiske løsninger. Teknologien for utslippsfri flyplass foreligger allerede i dag med bla batteri, biodrivstoff og syntetisk drivstoff.

Forsvaret planlegger oppgradering av overvåking og radarsystemene langs kysten og har allerede varslet oppkjøp av eiendom i Vestvågøy. Innenfor veibygging og drift forskes og utvikles det stadig nye teknologiske grønne løsninger. Moskenesstraumen kunne vært arena for verdens første og største tidevanns/bølge kraftverk. Da får vi og Nord Norge tilgang til mer ren energi som igjen kan bidra i det grønne skiftet og skape andre lokale synergier. Mitt poeng er at vi også lokalt må tenke litt hårete for å tiltrekke oss de store nasjonale pengene og større investorer. Som stortingsrepresentant har jeg hatt møter med og besøkt flere selskaper i inn og utland som er kommet langt i utviklingen på områder jeg her beskriver. Å samtidig kunne snike i samferdselskøen vil vært ren bonus.

Jeg er både motivert og klar for å bidra med samarbeid og kunnskap i lokalpolitikken igjen om mitt parti og folk gir meg tilliten. Å gripe tak i små saker som er viktig for den enkelte og ta initiativ i større saker som har betydning for lokal samfunnsutvikling er like viktig.