Gå til sidens hovedinnhold

Spørsmål til Kommunestyrerepresentanter i Vågan Kommune

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingsmeldingen (Meld. St.18(2015-2016) «Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet,» har som ett av to hovedmål at "naturen skal i større grad tas i bruk som læringsarena og aktivitetsarena for barn og unge", og for å få disse målene til er det viktig at Vågan kommune, som skoleeier prioriterer alle distriktskolenes uteområder og ser dem under ett.

Ved Henningsvær skole har foreldre/foresatte opprettet en spleis for å prøve å oppgradere et slitent, neglisjert og trasig uteområdet ved skolen vår. Tiltaket med spleis og dugnad er satt i gang med et positivt fortegn, men dette har vi gjort før. Det vil aldri bli nok penger, da det oppleves som om at uteområdet vårt har blitt neglisjert og fungert som en salderingspost fra kommunens side i årevis.

Som dere vet, så ble Henningsvær Skole i 2012 tilkjent 7,6 millioner for rehabilitering av utvendig fasade, drenering og diverse utbedringer. Det ble "glemt" både nye vinduer, et inngangsparti på skolen (som mangler dagens krav til utforming til blant annet rullestolbrukere og andre med funksjonsnedsettelser) og skolens uteområde m.m.

Altså en flott rehabilitert fasade i spektakulære omgivelser, med uante muligheter for å lage verdens flotteste skolegård, men med et vått, gjørmete uteområde i grus, 2 huskestativer, en nedsunken sandkasse, sliten ball-binge med et underlag som har sett bedre dager, en klatreskulptur uten klatregrep og manglende sikkert underlag, en hjulsportbane i asfalt med dårlig dekke, mye hull, vann og dårlig sikkerhet -så oppleves listen fortsatt som forferdelig lang.

30. september i 2020 sendte FAU ved Henningsvær en klage på uteområdet ved skolen. Vedlikeholdet og standarden på uteområdet var da som nå så dårlig at det ikke innbyr til verken bolyst eller et aktivt læringsmiljø, og våre barns eneste fristeder fortrenges stadig vekk av turister, parkeringsplasser og utleie, og dette er Henningsvær eneste «nærmiljø» .

På slutten av 2020, fikk Henningsvær skole tildelt en sum på kr 500.000, - og det er vi meget glade for, men mangel på vedlikehold i årevis og uten noen som helst oppgraderinger gjør at dette ikke er i nærheten av nok. Det holder ikke at man politisk vedtar at alle grendeskole skal bestå, når både bygg og uteområder forfaller og det ikke blir satt av midler til dette. Uteområdene og skolen henger sammen.

Vi forstår at ved bygging av nye skoler og/eller renovering av skoler så er det naturlig og helt på sin plass at man bygger et læringsfremmende og aktivt utemiljø som er helt tidsriktig og som skal innby til lek, sosial kontakt og rekreasjon. Vi i Henningsvær gleder oss på barnas og de ansatte sine vegne ved skoler i kommunen som opplever dette. All honnør til dere politikere som bevilger penger for å skape disse flotte miljøene for våre barn, og for våre fremtidige skattebetalere Vågan Kommune. Dette er et resultat av et godt politisk samarbeid og vilje.

Vågan Kommunes politikere har gått på valg på (i hvert fall mange av dagens politiske partier), og som nærmest en garantist for at det skal opprettholdes en skolestruktur i kommunen vår, der vi skal opprettholde nærskolene. Det er fint, men da følger det også med et ansvar for å bevilge nok penger til å vedlikeholde skolene og sørge for et godt, sikkert, og tidsriktig utemiljø. Dette gjelder vel uansett om skolen ligger i by eller bygd.

Så hvorfor skal det være så stor forskjell på by og bygd, når politikken som føres, gjør at vi skal kunne bosette oss hvor som helst i kommunen og sende barna våre på skoler som har de samme eierne. Skal vi ikke ha et like bra og sikkert uteområde på skolene uansett om vi velger å bo i Henningsvær, Digermulen eller på Gimsøya? Er sikkerheten og et læringsfremmende uteområde til barna i distriktene mindre viktig enn i bynære strøk? Er det slik at når det gjelder prosjektledere og prosjektering at denne kunnskapen er først og fremst forbeholdt skolene med flest elever? Hvis svaret er nei, hvorfor oppleves slik at kvaliteten (og ressursene) som legges i uteområdene til de større skolene blir vedlikeholdt på et helt annet nivå enn distriktskolenes uteområde?

Hvorfor er det slik i 2021, at foreldre i eksempelvis Henningsvær, Laukvik og Strauman må opptre som prosjektledere /vaktmestere, danne prosjektgrupper, prosjektere, samsnakke med entreprenører og ta saken i "egne hender", når det gjelder oppgradering/vedlikehold av uteområdet ved skolene/barnehagene våre? Hvorfor må foreldre i distriktene ta på seg oppgavene å samle inn penger til vedlikehold, innhente tilbud, skaffe maling, ordne med fiskegarn til sikring av ball-binge, mase, ringe og maile til Vågan kommune i årevis for å få en sikker skolegård?

I tillegg er det gjennom flere år fra de ulike distriktsskolene meldt inn klager på uteområdene via rektorene, FAU og fra foreldre på eget initiativ på vedlikehold og utarbeidelse av uteområdene.

Andre kommuner, skoleeiere, som viser vei og som har tatt på seg jobben ved å oppgradere skolegårdene sine er blant annet Rødøy Kommune som har brukt 10 år på å gi seks av sine grunnskolers uteområder et skikkelig løft. Vestmyra Skole i Fauske Kommune også. Og i 2020 startet Bodø kommune på en lignende langsiktig prosess. Hvor er Vågans kommune plan for skolenes uteområde?

Hvorfor er det slik behandling av barnas uteområde i de kommunale distrikts -skolene, og har politikerne i Vågan Kommune tanker om å lage en strategisk satsning ,en plan med økonomisk vilje bak for å oppgradere uteområdene i tur og orden?

Eller skal våre barns læringsmiljø i distriktene fortsette i årene framover å basere seg på foreldrenes lommebok, initiativ og dugnadsvilje?

Det oppleves som meget urettferdig da vi betaler vår skatt på lik linje som alle andre foreldre til barn i skolealder i kommunen vår.

Vi bistår gjerne til befaring for dagens skolegård i Henningsvær, hvis noen skulle ha behov for det, ta gjerne kontakt slik at vi får diskutere og vise de utfordringer vi står ovenfor.

Med vennlig hilsen

Foreldre/foresatte ved Henningsvær Skole:

Jeanette Nystrand, Kim-Rune Ness, Malin Ekelund, Tora Aanstad, Birgith Søreng, Johnny Ytrøy, Eirik Sandbugt, Kristin Bech, Jannicke Teigen Bless, Hanne Sofie Engebretsen, Kine Therese Sandtrøen, Gøril M Hansen, Torgeir Hansen.

Henningsvær, 29.10.2021

Kommentarer til denne saken