Vågan-fotballen: Det beste er å forene kreftene i én seniorklubb - nemlig FK Lofoten

ENGASJERTE: Trygve Eriksen og Tom Steffensen.

ENGASJERTE: Trygve Eriksen og Tom Steffensen. Foto:

Av
DEL

MeningerDen siste tiden har det pågått en debatt som omhandler seniorfotballen i Vågan, blant annet med innlegg fra flere parter i Lofotposten. Som tidligere spiller og styremedlemmer i klubben ønsker vi å komme med vårt syn på saken og argumentere for hvorfor vi mener Vågan-fotballen er best tjent med å bevare det satsningslaget FK Lofoten er ment å være.

Ett av innleggene er ført i pennen av Tora Størmer, mangeårig ildsjel i Svolvær IL. Vi er enig i mye av det Størmer skriver og som vi tror en samlet idrettsbevegelse i Vågan stiller seg bak: Svolvær IL er en veldrevet klubb med ildsjeler som setter handling foran ord og som fortjener all den honnør de kan få. Alle oss som er glad i lokalidrett bør oftere gi en hyllest til trenere, styre, stell og støtteapparat. Gi en hyllest til de som legger til rette for aktivitet og lagbygging og som uten å mukke danner grunnlaget for idrettsglede hos barn og unge. Denne takknemligheten kan gjerne utvides til også å gjelde de som har lagt til rette for nye Vågar Idrettspark, Kabelvåg IL, skiklubben i Kabelvåg og Svolvær, håndballgruppene i Svolvær og Kabelvåg - og også de som styrer og steller i FK Lofoten. Alle oss som er glad i lokalidrett står i gjeld til dere.

Det som derimot er tema for dette innlegget er seniorfotballen i Vågan. Det historiske bakteppet for diskusjonen mener vi er viktig for debatten og dette starter med unnfangelsen av klubben FK Lofoten. Kabelvåg IL og Svolvær IL, som var mangeårige rivaler, ble enige om å begrave stridsøksa og satse med felles front om å bli best mulig på fotballbanen. Ser man bort fra de senere år er vår mening at klubben sportslig sett har vært en ubetinget suksess, klubbens ressurser og dens geografiske plassering tatt i betraktning. I de senere år har man derimot opplevd nedturer på det sportslige plan som har resultert i at FK Lofoten per nå er en middelhavsfarer i fjerdedivisjon.

I kjølvannet av dette har kritikken mot klubben ikke latt vente på seg. Enkelte spør seg om klubben har livets rett og konkluderer selv med at det beste hadde vært aktiv dødshjelp som følge av alvorlig sykdom hos pasienten.

Vi mener denne argumentasjonen ikke er treffende. Etter vår mening bør vurderingen av klubbens eksistensberettigelse ikke avgjøres av det som (forhåpentlig) er en midlertidig sportslig nedtur. Man bør derimot se på om formålet med klubben, nemlig å samle de presumptivt beste spillerne i Vågan (og etter hvert Lofoten), oppfylles. På tross av den sportslige nedturen har FK Lofoten vist seg å være attraktiv for unge spillere som ønsker å satse eller som kommer hjem for godt eller midlertidig. Dette gjelder også i de senere år hvor spillere som Kristoffer Nessø og Christian Holst har vært spydspisser i et ungt FK Lofoten-lag.

Slik vi ser det skyldes den sportslige nedturen i hovedsak faktorer som kan forklares uavhengig av om klubben kalles Kabelvåg IL, Svolvær IL eller FK Lofoten. Fotball konkurrerer i større grad enn tidligere med andre idretter og aktiviteter, ungdom flytter hjemmefra for å ta utdanning, rutinerte spillere prioriterer bort fotball og Lofoten som region har bare så, så mange spillere å ta av.

Dette er årsaker som gjør det enda viktigere å ha et satsingslag for å samle de beste kreftene, men det fordrer at folk i Vågan-fotballen klarer å stille seg bak ett felles mål. Vi registrerer imidlertid at det er flere som ikke er av samme oppfatning og som i praksis vil tilbake til den tiden da Vågan-fotballen besto av to rivaliserende klubber som var gode nok hver for seg, men som hadde vært så mye bedre om de samarbeidet.

Vi er av den overbevisning at den beste løsningen for Vågan-fotballen er et FK Lofoten som har befolkningen og moderklubbene i ryggen. Dette innlegget er derfor en appell til samarbeid mellom KIL, SIL og FK Lofoten og en oppfordring til at eventuelle personlige motforestillinger legges vekk for å bli best mulig sammen på seniornivå.

Vi skal ikke gå i detaljnivå på hvordan FK Lofoten vil være best mulig rustet i fremtiden, men vil likevel dele noen av våre tanker.

FK Lofoten-navnet er satt, og som man bør ta vare på, uavhengig av om man i det siste har slitt i motbakke på det sportslige plan. Det løser ingenting å skifte navn, da eventuelle motforestillinger mot klubben ikke skyldes selve navnet, men er knyttet til andre forhold. Tør man tenke større enn lokalfotball har Lofoten-navnet i seg selv en verdi.

Når det kommer til organisering av klubben stiller vi oss bak det Jonas Rolandsen Hanssen, som startet det vi vil kalle en konstruktiv debatt om Vågan-fotballen på seniornivå, er inne på: Ha en klar og tydelig kobling til G14-, G16- og eventuelt juniorfotball. Vi mener at så snart man starter med 11’er fotball bør man være under en samlet paraply i Vågan, men slipp ikke taket til moderklubbene. Det må være klare og tydelige samarbeidslinjer og koblinger her. Klarer man å få til et slikt samarbeid tror vi grunnlaget for fremtidig suksess vil være best mulig. Dette betyr ikke at målet skal være Eliteserien eller OBOS-ligaen, men et knepp opp eller to bør være realistisk. Så kan eventuelle eventyr lik 1999-sesongen være en drøm i det fjerne.

Alt dette er imidlertid avhengig av at klubbene samarbeider og at folk stiller seg bak idéen FK Lofoten. Alternativet er at Vågan-fotballen går tilbake til å bestå av to rivaliserende klubber som kjemper om å være best i fjerdedivisjon. I så fall kan vi sitte på hvert vår nes, skule på naboen og håpe at rivalen snubler, mens Leknes FK er å regne som det nye FK Lofoten. For på Leknes har de satt seg klare mål, jobbet mot målet - og endelig lyktes!

Avslutningsvis ønsker vi å fremsnakke moderklubbene i Vågan, med å vise hvilke spillere en samlet klubb uten utflytting kunne bestått av i dag. Vi beklager til de spillerne som eventuelt føler seg utelatt, som vi har glemt eller satt i «feil» posisjon: Kai Kamsvåg (SIL) / Espen Bendiksen (KIL) - Ørjan Overholt (KIL), André Nordheim (SIL), Markus Rolandsen (SIL), Håvard Lysvoll (HIL/SIL) - Kristoffer Nessø (KIL), Mathias Normann (SIL), Edvard Lind (SIL) - Christian Holst (SIL), Vegard Lysvoll (HIL/SIL), Niklas Antonsen (SIL).

For et lag!

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags