"Thomas, du har en nyfødt baby hjemme. Hopp, for faen!"
Det var beskjeden fra matros Daniel Kristiansen som fikk skipper Thomas Torrissen til virkelig å innse dimensjonene på alvoret da fraktebåten "Fisktrans" havarerte i full storm utenfor Steigen tidlig onsdag morgen, skriver Avisa Nordland.
Les også: Måtte hoppe i havet etter at båt kom i havsnød
Noen få timer etter det dramatiske havariet sitter Torrissen sammen med overstyrmann Christine Møller og reflekterer over det de nettopp har vært gjennom.
Mannskapet på seks ble onsdag morgen berget etter at de fikk havari på roret på fraktebåten "Fisktrans". På grunn av de ekstreme værforholdene kunne ikke 330-skvadronens Sea King hente dem fra selve båten.
Eneste mulighet var å hoppe i den frådende sjøen.
- Å hoppe på havet i dette været er det siste man vil gjøre. Tanken slo meg, at hvis ikke redningsmannen fikk tak i meg, så er det ingen som gjør det, sier Christine Møller.
Les også (krever innlogging): "Ingen tvil om at de reddet liv i dag"
Mistet kontrollen på roret
Det var ved 05.30-tiden at alarmen gikk om bord på båten.
- Vi hadde mistet kontroll på roret og fikk vekket alle som lå og sov. Vi startet feilsøk, og parallelt fikk jeg kontakt med Hovedredningssentralen, sier Thomas Torrissen.
Samtidig som mannskapet iherdig prøvde å finne ut av de tekniske problemene, ble redningsskøyta "Skuld" og et Sea King redningshelikopter fra 330-Skvadronen sendt i retning Steigen.
På grunn av rorfeilen og den sterke vinden driftet båten av gårde i ganske stor fart. Ankeret ble sluppet ut, men fikk ikke tak i bunnen.
- Sea King-helikopteret forsøkte å sette ned en mann på akterdekket. Men det var umulig, sier Torrissen.
Én og én måtte derfor mannskapet hoppe i sjøen for deretter å bli trukket opp i helikopteret.
Bergingen skjedde raskt, effektiv og uten at noen kom til skade.
- Kan takke dem for livet
Nå ønsker Torrissen og Møller å rette en stor takk til mannskapet om bord i redningshelikopteret.
- Vi kan takke dem for livet, sier Christine Møller og legger til:
- De risikerte sine egne liv for å berge andre.
- Vi skylder dem en større takk enn vi er i stand til å uttrykke, sier Thomas Torrissen.
Han har selv bakgrunn fra arbeid på redningsskøyta. Så han kjenner til hvor tøft det kan være i kritiske situasjoner på havet.
- Men å være på den andre siden som havarist - fytte grisen - det er det siste man vil gjøre.
Roser mannskapet: Ingen panikk
I timene etter havariet har mannskapet fått snakket sammen, og foreløpig ser det ut til at de på alle måter er kommet godt fra den dramatiske hendelsen. De har et apparat i ryggen, blant annet med psykolog, dersom de ser tegn til at det er behov for det.
- Ellers følger vi med på hverandre, sier Møller.
Skipperen og overstyrmannen er full av lovord om hvordan mannskapet taklet situasjonen.
- Alle gjorde nøyaktig det de skulle. De skjønte selvfølgelig alvoret i situasjonen, men det var ingen tegn til panikk. Det gjør godt for meg som skipper å vite, sier Torrissen.
De har selvfølgelig øvd mye på nødsituasjoner.
- Men man får aldri øvd i et sånt vær. Det er ikke forsvarlig, sier Christine Møller.
- Vil en slik hendelse gjøre dere engstelige for å være på havet igjen?
- Det blir ren gjetning å skulle spekulere i hvordan folk reagerer. Men jeg vil tro det smarteste er å komme seg ut en tur ganske kjapt, sier Thomas Torrissen.