Historisk var ekstremværet Frode mest ekstremt

Havets helter har bistått mange sjøfarende under ekstreme forhold

Havets helter har bistått mange sjøfarende under ekstreme forhold

Artikkelen er over 3 år gammel

Ved værvarslingen i Tromsø er uværet «Frode» fra 1996 regnet som en av de virkelig ille stormene som har herjet i Lofoten og gjorde størst skade.

DEL

Statsmeteorolog Gunnar Noer ved Meteorologisk institutt i Tromsø mener stormen «Frode» i oktober 1996 er det heftigste været som har vært i Lofoten de senere årene.

– Det er helt sikkert «Frode» i Svolvær i moderne tid, den ga mest sørlig vind på forsiden, men også mye vind på baksiden og «Frode» ga veldig mye dårlig vær, sier Noer.

– På grensen til orkan

Han viser også til vindmålinger fra den gang stormen som blant annet raserte vikingemuseet på Borg herjet.

Selv om det ifølge Noer ikke ble registrert orkan i Lofoten, blåste det likevel svært godt under «Frode».

– Skrova fyr hadde 60 knop, det er helt på grensen til orkan, sier Noer

– Det er for øvrig en klassisk storm, det er mye det samme vi ser etter når vi ser etter de store stormene, sier Gunnar Noer.

Skille fra vinterstorm

Han forklarer hvordan meteorologene jobber når ekstremt vær er under oppseiling, og man skal avgjøre hva man egentlig har med å gjøre.

– Utfordringene når man skal plotte det været folk virkelig husker i tre generasjoner med store skader er å skille det fra de vanlige vinterstormene. Det er bestandig vanskelig. Vi prøver å sette sammen vurderinger sånn at vi får en formening om hvor ille det kan bli. Når vi ser at her er det ekstraordinære omstendigheter som spiller sammen sender vi ut varsel om ekstremvær, sier meteorolog Gunnar Noer.

Flere vurderinger

Han sier videre at det ligger flere vurderinger bak et slikt ekstremt værvarsel.

– Det er noen overordnete vurderinger med fare for liv og verdier over et stort område. Så må det være en varighet i tid for å skape skade. Så ser vi på mer objektive mål for hvor ofte slike ting gjentar seg, sier meteorolog Gunnar Noer ved værvarslinga i Tromsø.

Ekstremvær fikk navn

Fra oktober 1995 begynte Meteorologiske å navngi stormer og ekstremvær.

Den første var en sterk storm, som fikk navnet Agnar og traff Nordmøre og Trøndelag 12. oktober 1995.

Litt senere på året fulgte Bera, med full storm i Troms og Vest-Finnmark. Det neste året var det fire uvær som fikk navn i alfabetisk rekkefølge.

I Lofoten slo Frode til med sterk storm 12. oktober i 1966, med omfattende skader flere steder. I Svolvær ble store deler av moloen slått i stykker, og et hotellrom på Rica ble knust av vannmassene. Deler av taket på vikinghuset på Borg ble revet av. Rorbuer på Sakrisøy og Mortsund ble knust, og flere veier ble ødelagt. I Henningsvær ble boliger 20 meter opp en bergknaus knust av gigantbølge og skylt på havet.

De neste ekstremværene som slo til mot Lofoten var:

31.01.1997: Idun: Nordland, Troms og Finnmark: Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark.

06.02.1997: Joar: Vestfjorden, Ofoten: Høy vannstand.

10.12.2003: Edda: Nord-Helgeland til Sør-Troms: Full storm. Sterk storm i Lofoten.

10.01.2005: Hårek: Nord-Trøndelag til Lofoten: Full - kortvarig sterk storm. Høyvannstand.

11.12.05: Mona: Sørvestlig full storm og store nedbørmengder over Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.

18.01.2006: Narve: Søraustlig sterk eller full storm på strekningen Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark.

31.12.2008: Yngve: Kortvarig nordvestlig sterk storm 30 m/s, for området Nord-Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten. 

26.01.2010: Ask: Sørvestlig full storm 25 m/s, kortvarig sterk storm 30 m/s utsatte steder i Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Sørvestlig full storm 25 m/s, sterkstorm 30 m/s utsatte steder i kyst- og fjordstrøkene i Øst-Finnmark.

25.11.2011: Berit: Ekstremt høy vannstand langs kysten fra og med Møre og Romsdal til og med Sør-Troms, estimert opp til 110 cm over det som er oppgitt i tidevannstabellen.

25.12.2011: Cato: Ekstremt høyt vannstand ved flo midt på dagen. Vannstanden estimert til 60-85 cm over vannstanden i tidevannstabellen i nordlige Nordland, Troms og vestlige Vest-Finnmark. 

Artikkeltags