Vi i Nordland Venstre reagerer sterkt på forslaget fra Nordland KrF om at politiet skal kunne ta spyttprøver og ransake telefonen til ungdom ved mistanke om rus.

Dette er reaksjoner som er uforholdsmessige og svært inngripende og som det er gode grunner til at riksadvokaten har presisert at politiet ikke skal kunne holde på med.

Å måtte avgi spyttprøve vil oppleves krenkende og invaderende, og det samme vil ransaking av mobilen. Mobiltelefonen er det mest personlige ungdom har utenfor sin egen kropp, og den skal ikke politiet kunne ransake og tre inn i kun fordi det er mistanke om rus. Det er ikke forholdsmessig.

Ingen ønsker økt rusbruk blant unge, men det å tillate inngripende virkemidler og kaste ungdoms personvern på båten, forebygger ingenting. Dette vil heller føre til større frykt mot politiet, som igjen vil føre til en større terskel for unge til å be om hjelp. Det er allerede i dag en økt terskel blant unge til å ta kontakt, fordi de er redde for å bli straffet. I 2019 slo Rusreformutvalget fast at “Straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøtning”.

Det betyr at verktøyene KrF foreslår bare vil føre at flere faller ut av samfunnet. Vi må gjøre det vi vet fungerer og det er kunnskap, informasjon og forebygging - ikke straff, tvang og invaderende politi. Vi trenger god objektiv undervisning om rus i skolene, bort fra den moraliserende måten rusundervisningen har foregått frem til nå. Vi trenger å bygge opp rustjenestene og styrke barneverntjenestene i kommunene slik at de kan bistå unge som er i faresonen. Politiet har viktigere oppgaver enn å springe etter ungdom som ruser seg.

Jeg utfordrer KrF til å vise hvilket kunnskapsgrunnlag de har for å forstå det de gjør. Det finnes nemlig ikke. Vi har prøvd politikken som KrF her legger opp til og tallene taler for seg selv. Det dør i snitt 269 mennesker av overdoser hvert år i Norge. Det er 269 mennesker for mye. Derfor er vi nødt til å endre kurs. Vi mener det må gjennomføres en rusreform som skifter fra straff til hjelp.

Det skal finnes et godt hjelpeapparat i kommunen som kan hjelpe unge som er på vei ut i en avhengighet, ikke straffe dem.

Rusproblemer er et helseproblem, ikke en kriminell handling. Det er helsetjenesten og sosiale tjenester som må følge dem opp, som de følger opp annen type avhengighet. Ikke politimyndighetene.

Vi løser ikke problemene med rusa med straff og stigmatisering. Den løses kun med kunnskapsbasert politikk, som ser mennesket i situasjonen og ikke det narkotiske stoffet. Vi behandler det best når vi behandler mennesker med verdighet.