Kommentarfeltene etter budsjettmøtene er som regel kritiske når kommunestyrene har vedtatt neste års budsjett. Det er velgernes lodd å kritisere, og politikernes å bestemme. I den grad de har noe å bestemme over.

Handlingsrommet er lite. I så måte er behandlingen i Vestvågøy ganske symptomatisk. Flertallet flyttet på to millioner kroner av et driftsbudsjett på ca. en milliard kroner. SV foreslo å flytte på 2,7 millioner kroner, og Frp en del mer.

Sånn blir det nå 80 prosent av budsjettet er disponert til lønn, innkjøp og andre poster som driften avhenger av. Det er lite for politikerne å «flotte seg med». Ap kan i Vestvågøy gå i gang med valgløftet om gratis skolemat. På den andre siden svelger distriktenes forsvarer, Sp, at Bøstad skole må kutte nesten en hel lærerstilling.

Det er ingen grunn til å snakke om vanstyre, uforsvarlig pengebruk eller inkompetente politikere og rådmenn/kommunedirektører. En undersøkelse som Kommunal Rapport har gjort om budsjettarbeidet viser samme utfordringer i de fleste kommunene.

91 rådmenn, som er 25 prosent av øverste administrative ledere i Kommune-Norge, forteller at det har vært vanskelig å legge fram et budsjett i balanse for 2022. De fleste oppgir økte utgifter til pleie og omsorg og demografiske endringer som hovedårsaker. Noen oppgir at de statlige overføringene blir lavere enn forventet. Flere trekker også fram økte utgifter til barnevern og andre lovpålagte oppgaver, lønnsvekst og økte strømpriser som viktige årsaker.

Kommunedirektørene nevner også høye utgifter til ressurskrevende tjenester, høyt investeringsnivå og befolkningsnedgang som stadig større utfordringer. Bare to prosent av svarene forteller om små utfordringer med neste års budsjett.

Undersøkelsen er gjort på bakgrunn av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, og før Ap og Sp – etter forhandlinger med SV – plusset på den statlige overføringen til kommunene. Foreløpig er reaksjonene på den nye regjeringens budsjett avventende, men den snur neppe helt om på situasjonen.

Det skal stilles krav fra innbyggerne til kommunene. Samtidig er det viktig å erkjenne at det ikke er penger til alt. Det er også viktig for en kommune å bygge opp sparekontoen. Penger på bok er like nødvendig for en kommune som for en familie. Det dukker som regel opp uforutsette utgifter i form av eksempelvis ekstra pleie, akuttiltak i skole, vedlikehold og andre oppgaver som ikke kan eller bør utsettes.

Kommunene er den viktigste produsenten av tjenester. Når mor skal på sykehjem, tilrettelegging for barnet i skolen, god tilgang til vann i springen og dusjen, tilgjengelige fritidsaktiviteter, gatelys er det kommunen som skal legge til rette. Statlige rammetilskudd holder ikke tritt med økte oppgaver til kommunene. Det bør kanskje gi grunn til å spørre om eiendomsskatt er så urimelig som Høyre og Frp mener, eller om skatten gir fellesskapet en del goder som vi ellers ikke ville hatt? Utgifter skal balanseres med inntekter, også i det offentlige.