Gå til sidens hovedinnhold

SV vil ha lokale skoler som gir tilhørighet og godt læringsmiljø

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vestvågøy kommune skal vurdere skolestruktur for grunnskolen, og har fått Norconsult til å lage en rapport som grunnlag for beslutning. Endringer, faglige utfordringer samt kostnader og kvalitet i skolen er hovedmomenter i vurderingen. Rapporten er grunnlag for at rådmannen anbefaler sammenslåing av Fygle skole og Leknes skole. I tillegg anbefales at alle ungdomsskoleelever i kommunen samles på Leknes skole. Det skal startes en prosess med å se på ressursbruk og kvalitet i Vestvågøy-skolene, bl.a. pilot med digital undervisning. Likevel foreslås det nedlegging og sammenslåing uten å vente på en slik analyse. Vestvågøy SV mener at skolene i Vestvågøy leverer gode resultater og viktig samfunnsutvikling. Vi ser ikke at økonomisk innsparing totalt sett vil oppnås gjennom rådmannens forslag.

Dette er ei stor og viktig sak for Vestvågøy som vil påvirke hele kommunen i fremtida. Det må da forventes god utredning og rimelig tid til å diskutere, konkludere og gjøre vedtak. Utredningen som nå foreligger bruker tvilsomme innbyggertall og er mangelfull på flere viktige punkter. Her påpekes noen av disse.

Læringskvalitet og klassestørrelse

Alle elever skal ha et likeverdig pedagogisk tilbud og gode læringsfellesskap. Det vises i utredningen til at små skoleklasser gir mindre muligheter for dette, og dermed svakere faglig utvikling. Bøstad, Stamsund og Ballstad er relativt små skoler 1-10. Et trygt og godt skolemiljø med gode relasjoner og samarbeid hjem-skole er kanskje det viktigste, noe disse skolene har vist med sine gode læringsmiljø og resultat på nasjonale prøver.

Det pågår en faglig debatt om sammenhengen mellom klassestørrelse og læringsutbytte, og det vises til norsk og internasjonal skoleforskning. Mye tyder på at elever med lærevansker og svake familie-ressurser har godt utbytte av mindre klasser, særlig de første årene. Faglige fortrinn som de får i små klasser drar de med seg når de seinere kommer i større klasse.

Vestvågøy har høy andel spesialpedagogiske tiltak, spesielt i ungdomstrinnet. Dette presser både lærerstaben og kommuneøkonomien hardt. Samlokalisering av ungdomstrinnene på Leknes vil kunne medføre økt press på spesialundervisning og dermed økt ressursbruk. Det er lite fokus på dette som et hovedproblem i kommunen.

Fagkompetanse og rekruttering

Norconsult fastslår i sin rapport at det er vanskelig å rekruttere kompetente lærere til små skoler og små klasser. Dette tilbakevises av innspill fra lærerne sjøl, som peker på at det motsatte ofte er tilfelle. Særlig nyutdannede lærere vil gjerne starte karrieren med en mindre klasse, og på en skole med oversiktlige forhold. Her må kommunens rekrutteringsarbeid og tilrettelegging for nye lærere vektlegges. Ønske om profesjonsfellesskap og faglig samarbeid på skolene kan fort bli en pådrift for større skoler uten holdbar forankring i faktisk kunnskap.

Arealutnyttelse

De fleste skolene i Vestvågøy har relativt få elever ift areal i følge utredningen, og dette gir dårlig driftsøkonomi. Fordelene må heller ikke glemmes. Nok areal gir muligheter til fleksibilitet og praktisk undervisning, og har gjort at skolene kan holdes åpen i koronatiden. Det er ikke bare arealtall på skolen som gir kostnader, men også type og bruk av tekniske system som oppvarming og ventilasjon. Potensial for sparing med energieffektivisering og miljøteknologi må også regnes inn, jf. kommunens klima- og energiplan. Leknes skole har i dag mangel på en rekke rom, og må ha nybygg for å kunne ta imot flere elever.

Uteareal

Et godt uteareal ved skolen er like viktig som inneareal, dersom et godt læringsmiljø skal oppnås. For lite eller for dårlig uteareal er en like stor helsetrussel som dårlig inneklima, ifølge professor Kine H. Thorén ved NMBU som har skrevet veileder om dette for Helsedirektoratet. Anbefalt uteareal er 25m2 per elev. En helsefremmende skole må ha store og gode uteareal. Uteareal ved skolene i Vestvågøy beskrives kort, men er ikke vektlagt i utredningen til Norconsult. Forhold som trafikksikkerhet og parkering er lite vurdert ift nye skole på Leknes. Uteområdets kvalitet varierer mye, og fremstår mest som asfalterte flater med lite miljøelementer ved ungdomsskolen på Leknes.

Tilhørighet og lokalsamfunn

Norconsult-rapporten beskriver at fremtidig grunnskole skal være moderne og funksjonelle, og at de skal bygge opp under kommunens langsiktige mål og satsinger. Vestvågøy kommune har en fersk samfunnsplan som setter mål om helsefremmende skole og utvikling av tettstedene Gravdal, Ballstad, Stamsund og Bøstad. Det skal tilrettelegges for variert boligbygging og næringsutvikling. Vi ser økende interesse fra unge familier som vil bosette seg på disse stedene i kommunen vår. Tilflytting til bygder som Smedvik og Sennesvik øker også barnetallet. Det er viktig at kommunen i saksbehandling og politiske utvalg følger opp slik at ingen tvinges til Leknes fordi skoletilbudet er lagt ned i de 4 tettstedene som omkranser Leknes og som gir en balansert bosetting og verdiskaping i Vestvågøy.

Skolene er hjørnestein og identitetskapende element i lokalsamfunnet. Skolen er fysisk samlingspunkt og base for aktiviteter i nærmiljøet også utenom skoletida, og dermed også bærebjelke for lokalt engasjement og aktivitet for unge og eldre. Særlig ungdomsskolen er sentral i dette. Mange teorisvake elever får vise sine sterke sider i praktisk samarbeid og fritidsopplegg i lokalmiljøet. Hvis elevene flyttes til Leknes, vil deres tilhørighet og aktivitet etter skoletid naturlig nok dreies til tilbudene der.

Kommunen som institusjon fremstår konkret og samfunnsbyggende gjennom skolene. Dette aspektet blir relativt lite vektlagt i rapporten fra Norconsult. Andre kommuner er tydeligere på dette, bl.a. Askøy kommune, som i skolebruksplan 2016-2040 sier følgende; Et av 6 viktige moment ved valg av skolestruktur er fokus på nærmiljø og lokalsamfunn – Hvordan sikre en skolestruktur som gir tilstrekkelig nærhet og identitet til nye og gamle innbyggere i kommunen.

Økonomi

Utredningen om ny skolestruktur i Vestvågøy handler mye om økonomi. Det orienteres om at elevgrunnlaget på Ballstad og Bøstad i fremtida vil bli klart mindre, mens Buksnes og Leknes får en svak nedgang. Svarholt holder nivået noenlunde. Buksnes har mest ledig areal, Leknes minst. Total kapasitetsutnyttelse i kommunen er 56%.

Økonomien i utredningen har flere forutsetninger som kan være diskutable. Elevgrunnlaget vil kunne påvirkes av politiske valg ift boligtomter og annen tilrettelegging rundt om i kommunen. Investerings-kostnadene med rådmannens forslag vil bli på 244 mill. På driftssida beregnes det innsparinger med større klasser etter sammenslåing, anslått til 9 mill. Men det blir ikke bare innsparinger. Økte kostnader til spesialundervisning som følge av sammenslåtte skoler er ikke med i utredningen. 9,5% av grunnskoleelevene i Vestvågøy får spesialundervisning, noe som er godt over snittet nasjonalt. 30% av personalressursene går til spesialundervisning, noe som utgjør over 35 mill årlig. 150 barn venter på utredning hos PPT. Dette er tall som fortjener mer oppmerksomhet i skoledebatten, og bak tallene skjuler det seg mange skolebarn og foreldre som sliter. Større skoler er ikke rett veg å gå i følge mange lærere.

Hvor finner vi et budsjett for dette og andre negative effekter som er en reell risiko ved slike endringer som foreslås i skolestruktur? Og hva blir effekter av at flere elever går over til private skoler etter nedlegging av den kommunale ungdomsskolen?

Konklusjon

Vestvågøy SV mener at vi så langt ikke har fått et helhetlig grunnlag for vurdering av elevtall, læringskvalitet, trivsel og lokalsamfunn i Vestvågøy. Rådmannen foreslår en prosess for å se på ressursbruk og kvalitet i Vestvågøy-skolene, bl.a. pilot med digital undervisning. Likevel vil han vedta skolenedlegging/ sammenslåing nå, og ikke vente på ny kunnskap.

Utredningen som nå foreligger skal svare på bestilling om en modell for faglig og økonomisk forsvarlig drift av grunnskolene i Vestvågøy. Løsningen som foreslås med samling av ungdomstrinnet på Leknes samt sammenslåing av 1-7 Fygle og Leknes kan få alvorlige konsekvenser for lokalsamfunn, læringsmiljø og folkehelse.

Økte belastninger og kostnader med spesialundervisning, transport, ombygging, uteareal m.v. er lite utredet i saken, og det er ikke mulig vedta endringer i skolestruktur på et slikt grunnlag. Vestvågøy SV vil beholde dagens skolestruktur og heller utvikle kvalitetene ved de enkelte skolene i samarbeid med lærere og foreldre. Lokale skoler i levende og trygge lokalsamfunn med dugnadsånd og samhold vil være det beste og mest lønnsomme for kommunen og for den enkelte.

Kommentarer til denne saken