Widerøe innrømmer ny feil: - Ikke så lett å holde tunga rett i munnen

- EN MISFORSTÅELSE: Kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe sier feilinformasjonen om ferdskriveren enten må bero på en misforståelse internt i Widerøe, eller mellom ham og journalisten i Lofotposten. Foto: Torgrim Rath Olsen

- EN MISFORSTÅELSE: Kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe sier feilinformasjonen om ferdskriveren enten må bero på en misforståelse internt i Widerøe, eller mellom ham og journalisten i Lofotposten. Foto: Torgrim Rath Olsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nok en gang må Widerøe korrigere seg selv etter dramaet over Svolvær i 2010.

DEL

Nordlys omtalte i helga en stor reportasje om det hittil ukjente dramaet 2. desember 2010 over Svolvær. Med tre crewmedlemmer og 35 om bord holdt flyet på å haverere. Etter en dramatisk redningsaksjon greide pilotene å redde flyet. Da var det bare 25 meter over havet.

I 2010 feilinformerte Widerøe Lofotposten om at flyets ferdskriver viste at flyet aldri var under 300 fot - altså 91 meter. Nordlys omtalte saken søndag.

Da uttalte informasjonssjef i Widerøe, Silje Brandvoll, at man i 2010 - basert på både styrmannen og kapteinens rapporter - ikke hadde grunn til å tro at flyet var under 300 fots høyde under innflygingen.

Les også: Nærmeste naboer til flyplassen: -Vi trodde flyet styrtet

Men styrmannen har ikke skrevet dette i sin rapport. Nordlys fikk seint søndag kveld tilgang til denne rapporten. Der skriver styrmannen at han antok at flyet nådde så lav høyde som 150-200 fot over havet.

Widerøes kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien medgår at kollegens uttalelse søndag var feil.

- Den opprinnelige rapporten oppga ga ingen minstehøyde. Sånn sett er det nok en del kilder til misforståelser, og i ettertid har det kommet flere rapporter som indikerer høyde. I samtale med crewet den gang ble høyden anslått mellom 500 og 300 fot, og aldri under 300 fot. Det var de opplysningene vi hadde da, som vi trodde var riktig. Men det er en komplisert sak, det har etter hvert kommet mange kilder utenfor vårt normale rapporteringssystem, sånn sett er det ikke så lett å holde tunga rett i munnen alltid.

- Feil kan skje, og det har åpenbart skjedd her, sier Kongsteien til Nordlys.

- Det er fort gjort å gå feil

Les hovedreportasjen her, på Lofotposten Pluss: Rystet Widerøe-pilot: - Faen, nå dør vi

- Hvordan kunne hun komme med den opplysningen når den ikke stemmer?

- Som sagt, opprinnelig rapport sa ikke noe om minstehøyde. Siden har det vært både muntlige kilder og skriftlige kilder, og mange forskjellige anslag. Det er fort gjort å gå feil i jungelen av kilder, sier Kongsteien.

- Hvem har ansvaret for at dere har gått ut med uriktige opplysninger?

- Vårt ansvar ligger først og fremst overfor Luftfartstilsynet og SHT (Statens havarikommisjon, journ.anm.) og de har jo fått alt de skal ha av både flydata og rapporter, også er det noe med når medias krav og deadline setter stress og tempo i en prosess, da kan feil skje.

- Vi har brukt tid og krefter på å gå gjennom saken og diskutert den med de kildene som er tilgjengelige. Noe av det er muntlig og noe er antakelser, noe er estimater i rapporter. Det har vært mange detaljer og sånn sett fullt mulig å gi en feil uttalelse. Og det har skjedd her.

I den opprinnelige rapporten som ble sendt Luftfartstilsynet i 2010, fant man ingenting som tilsa at det hadde vært en dramatisk hendelse over Svolvær flyplass 2. desember 2010. Derfor agerte ikke Luftfartstilsynet på rapporten, og det ble ingen videre etterspill.

Hentet informasjon fra konsensus

- Hva tenker du om at Widerøe gir ut feil opplysninger, i en sak som handler om at Widerøe har gitt noen feil opplysninger?

- Det er uheldig, igjen så er det nettopp fordi det er mange kilder og dårlig tid. Og det er kjedelig det, vi skulle helst ha klart å gjengi det der riktig, men det klarte vi ikke.

- Hentet Brandvoll informasjonen om at styrmannen beskrev at flyet aldri var lengre ned enn 300 fot fra kapteinenes første beskrivelse av hendelsen?

- Ja, og på mange måter også fra konsensus. Vi har brukt tid og krefter på å gå gjennom saken og diskutert den med de kildene som er tilgjengelige. Noe av det er muntlig og noe er antakelser, noe er estimater i rapporter. Det har vært mange detaljer og sånn sett fullt mulig å gi en feil uttalelse. Og det har skjedd her.

Widerøe bestrider ikke i dag at flyet deres var kun 83 fot over havet 2. desember i 2010.

- Uheldig at informasjon ikke ble gitt

Den dramatiske hendelsen blir nå gjenåpnet av Statens Havarikommisjon for Transport (SHT).

Ståle Rosland, som er flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet, bekrefter at det var kun kapteinen og vakt i tårnet ved flyplassen i Svolvær, som var kildene i den opprinnelige rapporten.

- Inneholdt rapporten som Widerøe opprinnelig sendte Luftfartstilsynet i 2010 høydedata til flyet?

- Nei, den opprinnelige rapporten inneholdt ingen høydedata utover at flyet startet «base turn» fra 600 fot, litt over sirklingsminima. Etter dette er det bare en forløpsbeskrivelse uten konkret høydeinformasjon. Det var kun rapporten fra kapteinen som forelå, noe som for øvrig ikke er uvanlig dersom det ikke er noen uoverensstemmelser om hendelsesforløp mellom besetningsmedlemmer, sier Rosland.

Dermed så Luftfartstilsynet dette som en «ikke-sak», helt til de fikk en ny henvendelse i 2012. Styrmannens rapport som ble sendt tilsynet i desember 2012, gjorde at analyseavdelingen ved tilsynet sendte en formell henvendelse til STH om å se nærmere på saken.

- Den opprinnelige rapporten inneholdt ingenting som tilsa at det hadde skjedd noe dramatisk, sier Rosland.

- Hvordan reagerer dere i dag på at fullstendig informasjon i rapporten uteble?

- Det er klart det er uheldig at rapporten (til styrmannen, journ.anm.) ikke ble sendt inn da den skulle. Det gjør det jo vanskeligere å rekonstruere alle fasetter ved hendelsesforløp og annet som skjedde i umiddelbar ettertid, sier Rosland, men legger til at de ikke har grunn til å tro at Widerøe bevisst har holdt tilbake informasjon.

Enig i kritikken

Kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien er enig i kritikken fra Luftfartstilsynet:

- Det er jeg veldig enig i. Nå skal det understrekes at den opprinnelige rapporten ble skrevet av styrmannen og kapteinen sammen. Så ble det i ettertid skrevet en ny rapport fra styrmannen, som ikke ble lagt inn i avvikssystemet vårt og sånn sett forsvant ut av den naturlige rapporteringsveien vi har. Der glapp det. Det har vi fått kritikk av havarikommisjonen for, med rette. Det har vi sørget for at ble innsendt i ettertid i 2012. Det er tatt vare på, men altfor seint, sier Widerøes kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien.

Artikkeltags