Takk for musikken!

Annerledes: 2020 ble året der alle konserter og kulturelle opplevelser ble helt annerledes enn før. Her fra Høllafæst 2018 - fredag arrangerte festivalen en digital utgave som følge av pandemi-krisen.

Annerledes: 2020 ble året der alle konserter og kulturelle opplevelser ble helt annerledes enn før. Her fra Høllafæst 2018 - fredag arrangerte festivalen en digital utgave som følge av pandemi-krisen. Foto:

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På et eller annet vis greide jeg og en kamerat å få has på to billetter til konserten med Robert Plant i Kabelvåg en junikveld i 2003. Den gamle Led Zeppelin-vokalisten spilte på, for ham, små scener rundt om i mer polare strøk av verden.

Det var en ekstremt stor begivenhet.

Det er uten tvil det aller beste, tøffeste og heftigste minnet jeg kan oppdrive fra en konsert hjemme i Lofoten. Plant som danset seg ut på scenen fra sida på litt mystisk vis – en mann som i seg selv var med på å definere rocken.

Det var så skjellsettende og vanvittig at det eneste jeg egentlig husker helt klart i dag var da riffet til «Whole lotta love» satte seg i magen. Det var så nærme det nesten går å komme selve ur-rocken i levende live her på våre trakter.

Det var ingen av oss som greide å si noe i bilen på vei hjem. Ikke fant vi noen plakat vi kunne rappe med oss hjem heller. Men den billetten ligger enda i ei eske et sted.

For 15 år siden skapte Turboneger store oppslag i lokalpressen da konserten på et nedlagt fiskebruk i Stamsund ble ansett som en historisk lokal rocke-begivenhet. Selv daværende ordfører Guri Ingebrigtsen var blant publikum.

Det føles som en liten evighet siden det var fullstendig naturlig, og gjerne å anbefale spør du meg, å oppsøke et trangt lokale sammen med mange hundre mennesker for et par timer høy rock.

I dag er det både forbudt og ansett som totalt uansvarlig med så store forsamlinger på den måten. I en situasjon der litt for tett kø på butikken er egnet til å framkalle uro for egen og andres helse er det fortsatt utenkelig med store konserter og festivaler som før.

Det kommer trolig til å bli ei stund til det er mulig slik vi kjenner det, selv om det er åpnet litt mer opp etter hvert. Det er selvsagt nødvendig å følge myndigheter midt i en pandemi. Likevel er det et savn å ikke oppleve musikk på samme måte som før.

Det ble tydelig da mange søkte sammen på torget for å høre Kari Bremnes framføre to låter tirsdag. Det var tydelig at både Kari og folk var litt uvant med hele situasjonen. Men det var fint. Selvsagt var det.

I går arrangerte Høllafæst en digital utgave av festivalen. Det er et prisverdig tiltak som kan trekker noen flere gjester neste år. Flere arrangører har fått til små, akustiske og tilpassede konsertopplevelser innenfor de rammene som er mulig i dag. I august skal Lyden av Lofoten løfte fram en rekke lokale artister i Kabelvåg – det er også et positivt tiltak i et vanskelig konsert-år der mye er avlyst.

Men det er uansett mulig å mimre litt. Utover Robert Plant – her er et lite knippe av noe av det beste jeg har sett av musikk på en scene i Lofoten de siste årene. Lista er ikke komplett, i helt uprioritert rekkefølge og fritt etter hukommelsen.

  • The Mavericks – Lofoten Countryfestival: Florida-bandet med sin texmex sound og popcountry-slagere ble hentet inn av countryfestivalen på Leknes i 2014. Ni mann på scenen, fantastisk stemning og utrolige musikere. Gitaristen reiv av et Led Zeppelin-riff midt inne i en låt, noen mente det var for høyt og andre at det overhodet ikke var country nok. De fleste så ut til å mene det var helt fantastisk. Bandet skulle vært headliner på årets festival, men dukker opp neste år.

  • Dagny – Høllafæst 2018: Den da helt ferske festivalen traff tida og stemningen helt perfekt med Dagny fra Tromsø som headliner. Det var en popfest uten like under hjellene på Kuba i festivalens første år.

  • Hedvig Mollestad Trio – Leknes og Kabelvåg: «Dere som sitter fremst her, dette blir høyt altså!". Advarselen inne på det fullstendig fullstappede lokalet til Sans og Samling på Leknes var på sin plass. Hedvig Mollestad og hennes trio var både der og i Kabelvåg i fjor tungt, seigt og Black Sabbath-dryppende jazzrock-øs. Sistnevnte konsert var med originalbassist Ellen Brekken – og av den grunn enda heftigere.

  • Birri – Lofoten kulturhus 2019: Brita Skare Malvik slapp debutalbumet i fjor. På releasekonserten stilte hun med et strålende band, 20 personer på scenen, stor stemme og en drøss flotte låter. Soul, rock, blues, gospel, country og americana i en glimrende miks.

  • Hopalong Knut og Northern Star Groove Alliance – Alofestivalen, Ramberg: Ska-trønderne i Hopalong Knut satte et fullpakket og gjennomsvett UL Lysbøen på Ramberg helt på hodet. Det var utenkelig å ikke bevege seg i noe som kunne minne om dans – selv for de av oss med et anstrengt forhold til personlig rytmikk. Etterpå tok de lokale funkheltene det enda et hakk videre.

  • Sondre Justad – Lofoten kulturhus 2018: Lofotens egen pophelt hadde helt fortjent jobbet seg opp et ekstremt godt rykte som liveartist over lang tid. I forfjor kom han hjem til Lofoten med sitt største og mest solide show. Det var proft til fingerspissene, gigantisk og stort i Storemolla – men det var likevel ekte og pophåndverk av beste klasse.

  • Mathias Eick – Elijazzen. Den lille festivalen på Hamnøy i Moskenes har hatt mange gode jazzmusikere på programmet. Eick lagde atmosfærisk, stemningsfull og drømmende stemning med hornet sitt, noe elektronikk og fiolin-mester Ola Kvernberg på flanken.

  • Sivert Høyem – Lamholmen 2016: Stemmen fra Madrugada og sin egen solide solokarrière med Cato Salsa på gitar. Det burde helst vært inne i en mørk klubb, men det var mektig og stort ute i festival-sola også. Andre Lamholmen høydepunkter er Timbuktu som var blant de siste før festivalen la ned etter fjoråret.

  • Knut Reiersrud – Lofotjazz 2018: Bluesveteran og gitarvirtuos med all verdens erfaring og rutine. Hakeslepp fra start av og fullstendig fjetret publikum.

I Lofoten har flere arrangører skapt store musikk-øyeblikk gjennom festivaler og konserter i mange år. Det er å håpe at det fortsetter når verden blir mer normal igjen - gode opplevelser blir heldigvis aldri umoderne.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken