Tilskudd på teignivå

Per-Anton Nesjan

Per-Anton Nesjan Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bondelagsledere kappes om å bli krenket av at det påpekes at graset har overtatt 500.000 dekar kornjord her i landet. Problemet er ikke at det påpekes, men at problemet fortsetter. Et annet utslag av jordbrukspolitikken er at det hver dag legges ned to gårdsbruk. Her er også problemet at det fortsetter, ikke at sannheten fortelles.

Grasareal gror igjen i distriktene, mens kornbruk etter kornbruk på Østlandet blir overtatt av grasbønder. Kornet kjøper vi i utlandet. Bønder gjør ikke dette fordi de er onde, men fordi de følger jordbrukets økonomiske jernlover når de dyrker gras på kornjord, og når de overtar jorda når andre bønder ser seg nødt til å gi seg. Jordbruket er heller ikke utsatt for slemme mediefolk, men en utvikling som viser at debatten er overmoden, og at vi må lete etter løsninger.

Nå kan vi bruke nye verktøy for å gjennomføre akkurat den riktige og treffsikre jordbrukspolitikken vi ønsker. Nibio har utviklet nye verktøy for jordkartlegging. Nye kart viser potensialet for korn- og grasdyrking i Norge.

Nibio er kommet langt, og når verktøyet er helt ferdig kan de tegne opp hvor det er klima og jordsmonn til å dyrke korn eller grønnsaker - og hvor det er bedre å dyrke gras.

Dette verktøyet kan vi bruke til å gjennomføre Norsk Bonde- og Småbrukarlags forslag om tilskudd på teignivå, hvis jordbruket og politikerne vil. Istedenfor å utforme tilskuddssystemet etter hvor mye areal det enkelte bruk disponerer, kan det utformes nøyaktig etter hva det er best å bruke arealet til.

På det samme bruket kan man ha arealer som er best egnet til forskjellige bruksområder. Vi kan slå hull på byllen om at all jord på Østlandet er kornjord. Når vi gjør tildelingen av tilskudd på teignivå kan vi f.eks. fastsette en sats på kornjord, med forutsetning om at man må bruke den til kornproduksjon for å kunne få tilskuddet. Bruker man derimot kornjorda til å produsere gras får man 0 i tilskudd. Vi må selvfølgelig gjøre det samme med all jorda.

I tillegg kan vi gi tilskudd etter hvor bratt arealet er eller hvor store teigene er. Tilskudd på teignivå gjør det altså mulig å ta inn alle elementene som ble diskutert da NBS foreslo å innføre driftsvansketilskudd. Den nye kanaliseringspolitikken betyr ikke bare at korn skal produseres på Østlandet og i Trøndelag, og resten av landet skal produsere gras. Den betyr at det på hver teig skal produseres det som er optimalt. Korn skal produseres på kornjord, grønnsaker på grønnsakjord og gras på grasjord. Og så skal det selvfølgelig være rom for vekstskifte, uten å tape tilskudd.

Det nye verktøyet gir også nye muligheter for å utjamne inntektene i jordbruket. Det er nemlig helt nødvendig hvis vi skal få snudd avviklingen av gårdsbruk. Når det legges inn f.eks. hellingsgrad og teigstørrelse, så vil en også kunne betale for den ekstra arbeidsinnsatsen som må til på små og bratte teiger i fht store og flate. Det gir mulighet til å tildele tilskudd etter arbeidsinnsats istedenfor antall dekar. Med høyest sats på de første dekar jord og tak for hvor mange dekar et enkelt bruk kan få tilskudd for blir dette et treffsikkert tilskudd.

Nibios nye kartverktøy og Norsk Bonde- og Småbrukarlags forslag om tilskudd på teignivå gjør det mulig å endre utviklingen i jordbruket. Å øke kornarealet i Norge er et sentralt mål. Spørsmålet er om resten av jordbruket og politikerne blir med og følger opp, eller om alt skal være som før. Eller status quo? Mindre norsk korn, mer import og færre bønder?

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken