På strekningen Leknes - Svolvær, begynner vi nå flere steder å få en forsmak på hvordan det vil bli når lyslagene, ett etter ett, må kaste inn håndkleet.

Det blir skikkelig mørkt.

Og med det blir det enda farligere å være myk trafikant, i tillegg til at det naturlig nok blir veldig dystert når mørket kommer, sånn cirka rett etter arbeidstid. Det siste handler om trivsel, og kan vanskelig brukes som et argument opp mot det offentlige. Det kan derimot trafikksikkerheten, eller mangelen på akkurat det.

Gatelys langs bygdene på E10, der det ikke er gang- og sykkelvei, burde være en selvfølge. Men her lever fortsatt en merkelig, gammel praksis: "lyslag".

Det går i korte trekk ut på at de som bor spredt langs E10 og andre ferdselsårer vi er totalt avhengige av, skal arrangere tombola og pengeinnsamling for å få råd til å vedlikeholde belysning langs offentlig vei. Det skal byttes pærer, repareres jordfeil og reises stolper som blir tatt av stormen.

Dette er lagt i hendene på innbyggerne, som flere steder er i aldersgruppa 80+.

Nå er ikke aldersgruppa 80+ så lettskremt, og de er vante med å ordne opp selv. Men et sted må faktisk grensa gå for innbyggermedvirkning.

Lyslag langs E10 er en overlevning fra tidligere tider, da det var grusveier, nesten ingen biler og det bodde mer folk langs de samme veiene. Det betyr også at materiellet begynner å bli gammelt, og mer krevende med tanke på vedlikehold. Dessverre er det også slik at gamle lyspunkter bruker mer strøm, mens tilskuddet til lyslagene, slik det praktiseres i Vestvågøy, er beregnet ut i fra hvor mange watt lyskilden bør bruke. Da må lyslaget i tillegg til vedlikehold, også subsidiere strømmen.

Det neste blir trolig at lyslaget blir stilt overfor et helt urealistisk dokumentasjonsregime, slik vi er så begeistret for i vår tid.

Vi ser derfor med en viss forundring på hvor lite fokus det er fra Statens vegvesen og kommunene på gatelys langs E10, som stadig får større trafikkbelastning, og ikke minst tungtrafikk. Det er også med stor bekymring vi lurer på hvor mange mørklagte strekninger som må til før dette blir en sak der vei-eier bestemmer seg for å eie problemet.

For det er faktisk slik at den som eier veien, også eier problemet og må løse det. Vi håper inderlig det skjer før liv går tapt.

Gatelys i Nord-Norge er ikke for kosens sin del. Det er mørkt, vått og svart her halve året. Derfor ble lyslagene etablert. Men nå er det tid for å takke for innsatsen og la vei-eier ta ansvaret for veien sin.