Gå til sidens hovedinnhold

Torbjørn (90) hedrer sin kones minne med milliongave til Redningsselskapet

Torbjørn Josefsen foreviger kjærligheten til sin avdøde kone, Inger Johanne, ved å donere et støttefartøy i hennes minne til Redningsselskapet. Han får også realisert sitt ønske om å skape et samlingssted for eldre i Svolvær.

– Den største dagen i mitt liv var da jeg sto i Østre Aker kirke, og Inger Johanne ga sitt ja. Å få se fartøyet, som bærer hennes navn, blir den nest største. Det kommer til å bli en fantastisk opplevelse for meg, forteller den spreke 90-åringen.

Josefsen er født og oppvokst i Holandshamn i Østre Vågan. Senere bodde han både i Narvik og Svolvær for skolegang, før han flyttet til Oslo. Her startet han sin karriere i militæret, og det var også her Josefsen møtte sin kjære Inger Johanne i 1958. Året etter giftet de seg.

– Jeg møtte henne i skiløypa da jeg bodde i Oslo. Siden ble det 63 år sammen, forteller Josefsen, som senere utdannet seg til sivilingeniør i Trondheim, og jobbet sitt voksne liv i Statkraft.

Flyttet til Svolvær etter hjerneslag

En dag i september 2013 ble Inger Johanne rammet av et kraftig hjerneslag. Josefsen forteller at kona, som selv jobbet som logoped, ble lammet i hele kroppen og mistet taleevnen. Hun ble fraktet til akuttmottaket ved Ullevål sykehus, og senere til Rikshospitalet, hvor hun ble lagt i respirator.

– Det var en forferdelig opplevelse, men etter hvert kom hun seg litt til hektene igjen. Hun klarte å puste uten hjelpemidler, men var fortsatt helt lam og fikk mat gjennom nesen. Vi fikk sendt henne til Sunnaas sykehus, hvor hun ble hjulpet av en svensk logoped som jobbet med taleevnen hennes. Hun kom seg gradvis, og etter hvert kunne hun bevege litt på fingrene. Det ga meg inspirasjon til å stå på. Selv om hun ikke kunne snakke var hun klar i hodet, forklarer en rørt Josefsen.

På denne tiden hadde Torbjørn og Inger Johanne hus i Oslo, hytte på fjellet, og to biler. Han bestemte seg for at han måtte gjøre noe drastisk. Etter samtaler med konas familie ble det besluttet å selge alt, og flytte til et mindre sted. Sankthansaften 2014 kom de til Svolvær.

– Det var her jeg hadde mine røtter. Da det dukket opp en leilighet på kaikanten dro jeg for å se på den, og tok avgjørelsen. I Svolvær ble Inger Johanne plassert på Byparken noen måneder. Hun fikk god behandling, men ingen rehabilitering. Jeg sa at jeg ville ha henne hjem, og det var en stor dag da hun flyttet inn i leiligheten.

På dette tidspunktet var Inger Johanne fremdeles avhengig av en peg-sonde i magen for å ta til seg næring. Men med iherdig innsats og stå-på-vilje ble Inger Johanne stadig bedre. Julen 2015 kunne hun spise pinnekjøtt på vanlig måte, og senere kunne også Torbjørn og Inger Johanne kommunisere med hverandre.

– Jeg lærte at man ikke må gi opp. Jeg pleiet henne, gikk turer med henne hver dag, og hun likte å sitte i stua og vinterhagen og følge med på alt som rørte seg i havna i Svolvær. Det tror jeg bidro til at hun fikk så mange år. Hun gikk bort 10. januar i år. Jeg er uendelig glad i henne. Det krevde mye, men i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde alt jeg gjorde, og ga henne syv fine år i Svolvær. Det betyr utrolig mye, sier han emosjonelt.

- Glad, stolt og lykkelig

Torbjørn og Inger Johanne hadde nær tilknytning til sjøen som hobbyseilere gjennom hele livet. Han ønsker derfor å ære og minnes henne ved å donere et støttefartøy til Redningsselskapet. Josefsen fullfinansierer byggingen av en Arronet 35 CC Work, som skal stasjoneres i Svolvær. Båten har hydraulisk baugport og utenbords motorer, og skal etter planen ferdigstilles høsten 2022.

– Det som har skjedd med Redningsselskapet er jeg glad, stolt og lykkelig over. Jeg og Inger Johanne fikk aldri barn, og sammen har vi en del midler vi gjerne vil bruke. Jeg er født i fjæresteinene på Holandshamn, og er nært knyttet til sjøen. Da tenkte jeg at jeg tar kontakt med Redningsselskapet. Jeg spurte om de hadde bruk for et støttefartøy, og det hadde de. Jeg hadde bare et krav. Båten skal hete Inger Johanne. Jeg vet hun hadde blitt stolt over avgjørelsen om å donere deler av vår livsarv til Redningsselskapet, smiler han.

Josefsen får også realisert sitt ønske om å skape et samlingssted for eldre og ensomme i Svolvær. Han bidrar til oppgradering av Redningsselskapets base i Svolvær, og allerede denne måneden inviteres det til sosialt lag for eldre på kaikanten.

– Det blir etablert en ny inngang og satt opp skillevegger slik at den ene salen i båthuset kan brukes til dette. Da får jeg ønskene mine oppfylt. Jeg har savnet et sted hvor eldre og funksjonshemmede kan møtes for en kopp kaffe, slik de har andre steder, sier han fornøyd.

Kjærkomment

Salgs- og markedsansvarlig for privat innsamling i Redningsselskapet, Solfrid Bøe, beskriver Josefsens engasjement og gavmildhet som fantastisk. Hun forteller at hun måtte sette seg ned da hun ble kontaktet av Josefsen, som ønsket å donere penger til Redningsselskapet.

– Det er ganske stort. Det var jeg som var så heldig å få telefonen fra Josefsen. Jeg hadde en lang prat med ham, og følte vi ble skikkelig godt kjent. Senere dro jeg til Svolvær for å snakke med ham. Det er snakk om en stor gave, og det setter vi umåtelig stor pris på. Vi er en humanitær organisasjon som jobber hardt med å bruke pengene så fornuftig som mulig. Vi skulle ønske vi mottok slike telefoner hver dag, men det gjør vi altså ikke. Det er hardt arbeid å samle inn penger, sier Bøe, og forklarer at Redningsselskapet trenger 650 millioner kroner hvert år for å drifte deres 54 redningsskøyter.

Bøe forteller at det nye støttefartøyet blir deres andre i porteføljen av slike fartøy. Det første er stasjonert på Femunden. Den nye båten skal brukes i beredskap i Svolvær, i samarbeid med andre blålysetater og miljøetaten.

– Den har en lem i baugen som kan tas ned, som gjør at man kan rulle utstyr om bord, samt legge til i fjæra. Skøytemannskapene i Svolvær ønsket en båt med overbygg grunnet klimaet og været, og slik blir det. Fartøyet blir et kjærkomment tilskudd, sier en fornøyd Bøe.

Kommentarer til denne saken