Gå til sidens hovedinnhold

Tre ganger dyrere, men likevel billig

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det går ikke an å snakke eller skrive seg bort fra at Meieriet Kultursenter er blitt tre ganger dyrere enn det politikerne sa ja til. Den ene overskridelsen tok den andre, og kommunestyret ble tidlig fanget av prosessen. Toget var gått, og de kunne ikke hoppe av. Her var det bare å løse ny billett, om igjen og om igjen.

Prosessen er dessverre ikke unik. Mange offentlige bygg og infrastruktur-prosjekter har fulgt samme løp. Vi skal ikke kjede leserne med eksempler, men vi finner alt fra stortingsgarasjer til oljeraffinerier på denne lista. Mange av oss husker valutaen "mong", som for øvrig har funnet veien inn i nettleksikonet Wikipedia også. Der heter det: "Kommer fra Mongstad-saken. Uttrykket «én mong» utgjorde fire milliarder kroner, som var den først varslede budsjettoverskridelsen ved bygginga av oljeraffineriet på Mongstad (den totale budsjettoverskridelsen ble på 6 milliarder kroner)."

Men tilbake til Meieriet kultursenter og sluttrapporten som formannskapet har behandlet, og som skal opp i kommunestyret 30. november.

Å overhøre denne debatten var egentlig ganske interessant, for meierisaken er faktisk så gammel at den nå diskuteres med innestemme. Den er snøen som falt i fjor, og overskridelsene og tilleggsbevilgningene er ikke ferskvare som direkte plager politikerne i dag. Rett nok drar man selvfølgelig med seg alt overforbruk videre. Men det gjør alltid vondere når de blir kjent, og det må tas et valg på bekostning av noe annet, der og da.

Derfor var vi vitne til en oppsummerende diskusjon, der man nærmest var rørende enige om at dette er noe kommunen må lære av. Og ikke minst var det rimelig bred enighet om at det kultur- og flebrukshuset Vestvågøy kommune nå har fått, er blitt flott. Det gir rom for mange aktiviteter, det brukes hver dag hele året og det bidrar til å gjøre Leknes til en bedre småby. I tillegg ser det ganske bra ut eksteriørmessig, i hvert fall fra noen vinkler.

Jeg som innbygger applauderer dette, til tross for at min interesse for det som foregår inni bygninga ikke dominerer hverdagen. Jeg ser likevel verdien av å ha et kultursenter, og jeg mener vi skal være glad for at vi har et kultursenter og ikke et kulturhus.

Mangfoldet i denne bygningen er stort, og det er mye lettere å akseptere den heftige pengebruken når vi tross alt står der med bibliotek, kino, ungdomsklubb, øvingslokaler, møtelokaler, kafé og en storsal.

Et mer tradisjonelt kulturhus, ville trykket på feil knapper både hos meg og mange andre. Kombinasjonen av mulige ord i en slik sammenheng, ord som merforbruk og finkultur, kan fremkalle litt av hvert. Det slapp vi med Meieriet. Huset er for alle, til og med countrykonsert med dans.

At man i tillegg har bevart elementer av det opprinnelige meieriet er dessuten svært viktig for identiteten til Leknes. Meieriet ble i sin tid plassert der det var flatt, god tilgang på vann og veiene møttes. Byen Leknes kom sakte men sikkert etter.

Når sluttrapporten for Meieriet skal behandles i kommunestyret, kommer det ventelig en ny meieri-debatt som kan bli interessant å følge. Sv-politiker Kurt Atle Hansen liker som sv-ere flest å sparke andre på leggen. Det gjorde han i formannskapet også, og han lovet mer i kommunestyret.

Hansen tok nemlig til orde for at Vestvågøy-samfunnet har fått mye for pengene, noe han gjerne ville snakke mer om. Han var også halvveis på tur til å konkludere med en god prosess, men gikk litt tilbake på akkurat den. Et klokt valg.

Det kan uansett bli fornøyelig i årets siste kommunestyre, og de som har tenkt å være uenig med han må trolig gjøre litt research før møtet. For isolert sett, når det gjelder "value for money", har han trolig et godt poeng her.

Vestvågøy kommune er jo ikke den eneste kommunen i Norge som har bygd kulturhus/kultursenter, og det finnes, som leseren vet, tall for det meste.

Kvadratmeterprisen for Meieriet Kultursenter er nemlig i det nedre sjiktet av hva det normalt koster å bygge et kulturhus i Norge. Tall Lofotposten har hentet ut fra Vestvågøy kommune viser at man i 2021 står med 5.688 kvadratmeter i bruttoareal. Det gir en kvadratmeterpris på under 20.000 hvis vi legger til grunn at de totale kostnadene til kjøp og istandsetting er 110 millioner kroner.

Med i denne betraktningen ligger det også at det opprinnelige antallet kvadratmeter da prosjektet tok til i 2011, var 4.361 kvadratmeter. Altså har Meieriet lagt på seg 1.327 kvadratmeter til glede for befolkningen. Arealberegningen fra kommunen er dessuten nøktern, da det ikke er uvanlig å bruke en omregningsfaktor for rom med stor takhøyde, slik som storsalen. Altså at rom med stor høyde vektes med større areal enn det målingen av gulvflaten ville gitt. Det er ikke gjort her.

Så med andre ord, uavhengig av hva man mener om kultur, kulturhus og hva som er en kommunal oppgave, så har mest sannsynlig Vestvågøys innbyggere fått mye for pengene.

Når det gjelder prosessen, overskridelsene og resultatet, låner vi en betraktning fra Arbeiderpartiets Eva Karin Busch som i formannskapet konkluderte med et bra sluttresultat, og en prosess som gikk veldig galt.

Kommentarer til denne saken