Gå til sidens hovedinnhold

Trenger Kystvakten egentlig nye helikoptre?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At store anskaffelser kan dra ut i tid og pris, er ikke uvanlig. Spesielt ikke i det offentlige. Det er et stort system som skal i sving for å kvalitetssikre i alle ledd og sørge for at man får det best mulige og mest hensiktsmessige produktet. Så også med det nye helikopteret NH90.

I tillegg er jo Norge et demokrati, som betyr at den politiske ledelsen, i dette tilfellet først og fremst Stortinget, selvsagt skal ha føringen underveis. Om ikke på detaljnivå, så i hvert fall på overordnet nivå. Men det er ikke systemet som har gjort at NH90-anskaffelsen for lengst har skrevet seg inn i historien som en av de største skandalene innen kapittelet offentlige anskaffelser i Norge noensinne. Årsaken er rett og slett at fabrikken ikke har klart å levere. Mens snille Norge aldri har satt foten ned…

Det som for undertegnede er interessant, er at vi, uten å være i nærheten av å løse problemet med operative helikoptre, fortsetter å bygge marinefartøy for titalls milliarder, der helikoptre er en bærende del av den operative evne og slagkraft. Først ute var fregattene. En investering til 18 milliarder kroner i sin tid. Den første, «Fridtjof Nansen», ble levert så tidlig som i 2005. Så vidt undertegnede har kjennskap til, har helikopterdekket der knapt kjent vekten av et eneste helikopter på disse årene.

Under operasjonene mot pirater i de enorme havområdene rundt Afrikas horn for 10-12 år siden, deltok Norge med en fregatt som en del av en større internasjonal styrke som skulle eskortere den internasjonale handelsflåten trygt igjennom området fra Rødehavet og ut i det Indiske hav. I tillegg skulle de søke etter, og stanse, godt organiserte pirater og moderskipene deres før de kom så langt at de fikk bordet flere skip. Uten eget helikopter ombord!

Et moderne marinefartøy er utstyrt med et utall sensorer for å kunne overvåke aktiviteten rundt seg. Ikke minst radarer. Men undertegnede vet av egen dyrekjøpte erfaring at å oppdage en liten plastbåt, eller et meget lavtbyggende kinesisk fiskefartøy ute på åpent hav, er en nesten umulig oppgave. Det er nesten bare god gammeldags visuell observasjon som er realistisk å håpe på. Da er et helikopter eller en drone blant de beste verktøyene man kan ha. Et helikopter vil også kunne sette ombord prisemannskaper ved behov.

Så mye for fregattene. De er jo tross alt krigsfartøy, som vi håper at vi aldri får bruk for på ordentlig. Men hva med vår hjemlige og super-operative kystvakt? De har en av verdens største økonomiske soner å overvåke, og en av planetens lengste kyststriper. Det er åpenbart at helikopterkapasiteten Kystvakten har hatt, har mangedoblet effektiviteten deres. Såkalt «force multiplication», som det heter på nynorsk.

Som tidligere meldt i herværende avis i flere omganger, skal Kystvaktens nesten 40 år gamle Nordkapp-klasse de neste par årene erstattes med den helt nye og mye større Jan Mayen-klassen som er under bygging i Romania og ved Vard Langsten i Tomrefjorden. Ei av de største investeringene Forsvaret noen gang har gjort, med en totalsum på 7,2 milliarder kroner.

I planene fra Kystvakten står det å lese at den nye klassen vil ha helikopterdekk og hangar for ikke ett, men to helikoptre. I et anfall av selvinnsikt kommenterer man deretter tørt at det fortsatt ikke er avklart hvilke helikoptre det her vil bli snakk om. Kanskje burde man ha lagt til at det definitivt ikke er klart når eller om de vil bli levert heller.

Så hva skal disse helikopterdekkene brukes til mens vi venter? Dersom det tar 18 nye år før vi får en avklaring, vil disse fartøyene være halvveis i sin levetid, mens fregattene vil være under utskifting med nye fartøy. Uten at de noen gang opererte med helikopter ombord. Per i dag er ikke helikopterdekkene nyttig til så mye annet enn salsakurs for støle sjøbein hos gastene ombord, eller kanskje en bryggedans i ny og ne. Det høres kanskje sarkastisk ut. Men det norske bandet Violet Road har i sommer turnert hele kysten av Nord-Norge med ei gammel kvalskute som turnèbuss, og trålbakken som konsertscene. Med stor suksess og mye folk.

Kanskje bør man ta en realitetssjekk i Forsvarsdepartementets korridorer, og bestemme seg for at helikopterprosjektet slik det fremstår i dag, ikke kan verken tidfestes eller kostnadsberegnes.

Samtidig melder amerikanerne at de er i ferd med å gå bort fra en rekke av sine bærende systemer på slagmarken. Stridsvognen, feltartilleriet og flere klasser av fly er i ferd med å fases ut for godt. Inn skal selvstyrte fly og droner. (Forsvarets Forum, 17.7.2021) Allerede har Kystvakten droner i sine systemer, som de bruker til å overvåke kystflåten. Selv om det vekker forargelse blant fiskerne når dronene henger over sjarkene og bøtelegger enkeltfartøy når de hiver en enslig fisk over bord, er det åpenbart at dette er fremtiden.

Dronene som brukes i dag er små. Men med plassen som er satt av til helikoptre og drift av dem, burde det være plenty med plass til å operere større droner. Droner som kan fly langt og lenge, bære våpen eller sonarbøyer og utstyr for søk og redning. USA har allerede lang erfaring med slike. Mange andre land også. Dette er hyllevare som nokså raskt og enkelt vil kunne fases inn og tas i bruk. Selv om et helikopter, med piloter og mannskap, ikke helt kan erstattes med droner, er dette i hvertfall mye, mye bedre enn å bruke hangarer og dekk til lagringsplass og grillfester.

Kanskje oppdager vi at vi klarer oss utmerket godt uten helikoptre mens vi venter og venter og venter?

Kommentarer til denne saken