Hurtigrutens far skapte en fabelaktig tidtabell

Første seilas: «Vesteraalen» ankommer Svolvær klokken åtte på kvelden den 3. juli, på sin første seilas i hurtigrutetrafikk.  I bakgrunnen en ubebygd Nonshaugen. Begge foto: Museum Nord - Lofotmuseet

Første seilas: «Vesteraalen» ankommer Svolvær klokken åtte på kvelden den 3. juli, på sin første seilas i hurtigrutetrafikk. I bakgrunnen en ubebygd Nonshaugen. Begge foto: Museum Nord - Lofotmuseet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I 1893 brukte Richard With 35,5 timer fra Trondheim til Svolvær. I dag bruker Hurtigruten 33 timer mellom de to byene.

DEL

Da «Vesteraalen» seilte inn til Svolvær mandag 3. juli om kvelden klokken 20.00 hadde det gått 35,5 timer siden Richard With og mannskapet på 28 hadde forlatt Trondheim.

Nå 123 år senere tar det den samme distansen 33 timer, dog med raskere skip og flere anløp.

I 1893 var tidsbruken til Svolvær innenfor kravet Indredepartementet hadde satt, og da «Vesteraalen» ankom Hammerfest etter 67 timers seilas, var dette en halv time foran oppsatt ruteplan.

Landets aviser ga pioneren Richard With mye ros både for den første seilingen, men også for det grundige forarbeidet han og losen hadde lagt ned.

Sammen med los Anders Holte hadde With gjennom flere år utført nøyaktige målinger av avstander, strøm, grunner, vind og distanser. De viktigste måleinstrumentene var klokke og kompass.

Målingene ble senere brukt til å utarbeide de kursbøkene som skulle bli selve forutsetningen for hurtigruteseilasene.

11 havner

I den første ruteplanen var følgende ni anløpshavner ført opp mellom endepunktene Trondheim og Hammerfest: Rørvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy.

Bortsett fra Lødingen er alle de andre opprinnelige anløpsstedene med i dagens ruteplan som omfatter 35 havner mellom Bergen og Kirkenes, som hurtigruteseilingene endpunkt i dag.

Hurtigruten ble opprettet for 123 år siden med ett formål. Rask og effektiv transport av passasjerer, gods og post.

På den tiden tok det tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest sommerstid. Om vinteren kunne det ta fem måneder. Med en ekspressrute kunne tiden reduseres til syv dager både sommer og vinter.

Den første organiserte kystfarten på Nord-Norge, en rute mellom Trondheim og Tromsø, tok til i 1838 med dampskipet «Prins Gustav». I 1857 ble det besluttet å slippe private rederier til. Det ble lokket med godtgjørelse for postbefordringen og en viss direkte statsstøtte. Men ingen ville seile på vinteren.

Høsten 1891 tok dampskibskonsulent August Kriegsmann Gran i Indredepartementet opp den gamle tanken om en hurtigere båtforbindelse mellom sør og nord i Norge. Han ivret for en ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest, som også skulle korrespondere med toget fra Trondheim til Kristiania, som hovedstaden hette den gang.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap (NFDS) og Det Bergenske Dampskipsselskap (BDS) ble forespurt, men rederiene anså vinterseilinger i dårlig vær og mørke som altfor risikabelt. I 1891 fantes det bare 28 fyrlykter nord for Trondheim. Og det fantes et svakt sjøkartgrunnlag for dette området. Kritiske røster mente det var galskap og skulle seile både natt og dag, vinter som sommer langs den værharde kysten.

Første anbud

Ett møte i Harstad mellom direktør Richard With og dampskibskonsulent August Kriegsmann Gran førte til at Vesteraalens Dampskibsselskab ga et anbud på ekspressruten fra Trondheim og ville ha 70.000 kroner for å gjennomføre ukentlige seilinger året rundt. I 1893 ble en fireårskontrakt undertegnet. Sommeren skulle seilingene gå mellom Trondheim – Hammerfest, med ni anløp og på vinteren mellom Trondheim og Tromsø.

Egentlig var DS «Vesteraalen» nybygd i 1891 og tiltenkt innsatt i selskapets rute fra Tromsø via Svolvær til Bergen. Skipet ble sendt til Bergen i hui og hast for å få utvidet overnattingskapasiteten med flere lugarer, som til da besto av 25 på første klasse og 15 på andre klasse.

Elektrisk lys

Skipet var utstyrt med en dampmaskin av triple-ekspansjon-type på 500 hk, med kullfyrte kjeler. Farten på 10 knop var akseptabel i ruten, og som ett av de første i landet var DS «Vesteraalen» utstyrt med elektrisk lys.

Med Richard With som skipsfører kom «Vesteraalen» inn i Hurtigruten med sin første avgang fra Trondheim søndag 2. juli klokken 08.30. Hver søndag deretter til samme klokkeslett seilte «Vesteraalen» ut fra Brattøra med kurs nordover og hadde i 1909 lagt bak seg 800 rundturer uten havari. Da ble «Vesteraalen» overført til den såkalte bergensruten. Da Stortinget gav den femte kontrakten til Vesteraalske, kom DS «Vesteraalen» tilbake i seilingene fra Trondheim. I 48 år gjorde dampskipet tjeneste langs kystens riksvei nr. 1, inntil hun ble ett av flere hurtigruteskip som gikk tapt under krigen. I 1941 ble hun torpedert nord for Tromsø og 54 mennesker omkom.

Artikkeltags