Gå til sidens hovedinnhold

Turisme i Lofoten. Hvor går veien videre?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tidligere i sommer opplevde jeg et yrende folkeliv i Svolvær, fornøyde norske turister og lokale reiselivsaktører som smilte om kapp. Men det var noe mer i sommerbrisen, en følelse av samhold, og verdsettelse begge veier.

Korona har satt turistnæringen i en helt spesiell situasjon. Det er mange arbeidsplasser som berøres. Og det er naturlig å gjøre opp status. Hvordan ble denne sesongen? Og hva venter oss?

Inntrykket mitt etter å ha snakket med flere i bransjen er at nordmenn nesten klarte å gjøre opp for bortfallet av utenlandske turister. Omsetningen har vært god. Nordmenn bruker mer penger på opplevelser. Prisnivået for drikke til maten er ikke så uvant for oss som for en italiener.

Men som i de mer tradisjonelle næringene i Lofoten, vet reiselivet at man trenger inntjening for hele året. Høstmørket kan bli ekstra mørkt og tungt i år. Det er overhodet ikke sjans for at nordmenn dekker opp for helårsturismen som vanligvis kommer fra andre land. Det er alvorlig for en næring som gir jobber spredt over store deler av Nord-Norge og landet for øvrig. Det hjelper heller ikke at ordfører Frank Johnsen morer seg med å henge ut festende ungdom og sammenligne med Ayia Napa. Det går an å si fra på en ordentlig måte.

Nå er riksmediene med på å forsterke et inntrykk av at Lofoten kun er et partysted. Det stemmer ikke. Og jeg håper ikke medias fokus skremmer vekk andre kunder fra en næring som sårt trenger norske turister av alle typer. Det står om ganske mange arbeidsplasser når man regner med leverandørene.

Ved inngangen til høsten er det naturlig å spørre seg hva mulighetene er framover, særlig for helårsbedriftene? Hvordan kan reiselivet rustes for korona og utvikles videre? Jeg har ikke alle svarene. Men gjennom å ha snakket med bransjen selv virker det å være flere områder hvor vi fra politisk hold kan bidra.

Det vil være uunngåelig med permitteringer på kort sikt. En ny form for pakke fra storting og regjering vil være nødvendig for å holde på høykompetent arbeidskraft, slik at de senere kan trå til når korona-situasjonen igjen tillater betydelig turisme over grensene. De siste års hevinger av momsen har rammet reiselivet. Man trenger en relativt lav og forutsigbar moms for å kunne planlegge prissetting og kjenne premissene. En ny modell for reisegarantifondet vil ha noe å si, særlig for de små aktørene. Samferdselen må fungere for å få turistene fram og for at lokalsamfunn skal fungere. Det gjelder fly og ferge. Dessuten må vi ikke glemme det enorme potensialet som ligger i utbygging av Hålogalandsveien. Det vil utløse nye muligheter for turisme og annen næringsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Ofoten – altså i Nord-Norges mest folkerike område. Jeg er dessuten overbevist om at det er aksept for en turistskatt på 20 kroner pr. døgn som uavkortet går til å gjøre opp for slitasje grunnet turisme. Lofoten har svært mange besøkende pr. kvadratkilometer.

Et siste poeng er å satse på forskning og utvikling av norsk reiseliv. Det er snakk om kompetansebedrifter. Og konkurransen er internasjonal. Det tar tid å bygge opp et godt reiseliv som er bærekraftig, lønnsomt og konkurransedyktig. Vi må hele tiden være i kunnskapsfront for å kunne møte nye trender og behov som avtegner seg.

Når jeg om noen uker igjen besøker Lofoten blir det interessant å få høre driftsresultatene etter denne sommerens spesielle sesong. Men like viktig blir det å diskutere veien videre for reiselivet. Næringa trenger politikere som forstår deres bransje, utfordringer og muligheter.

Kommentarer til denne saken