Elmea har den siste tiden sendt ut brev til et håndfull lyslag i Lofoten, og om man skal tro berørte lyslag og Elmeas egen kommunikasjon i lokalmedia er det fare for at hele Lofoten mørklegges der det er lyslag som drifter lysene. Det fristende å spørre hvorfor vi skal satse på å være grønne øyer dersom alle bygdene skal legges mørk? Det er litt som mannen som storstilt renoverte stua for massevis av penger, men ikke hadde råd til å ha på lyset da han var ferdig.

Prosessen fra Elmea fremstår useriøs. Nettselskapet velger å sende et brev som tydeligvis har eksplosivt innhold til et fåtall av lyslagene. Samtidig sitter majoriteten av lyslag og må lese om at de sannsynligvis må slukke lysene uten å få noe som helst av informasjon. Ikke engang når man tar kontakt med Elmea ønsker de å oversende informasjon. Dette er lyslag som nitidig planlegger investeringer og innkjøp til anleggene sine. Plutselig må de sette all drift på vent fordi de ikke har informasjon om egen situasjon og egne rammevilkår. Det mest korrekte ville vært å gi informasjon til lyslagene om hvilken prosess man kan vente seg, og så ha en dialog med lyslagene hvor kravene fremkommer. En slik dialog håper jeg forøvrig blir mer konstruktiv enn dialogen Elmea har hatt med Lofot-Tidenes journalist.

Det som bekymrer mest er hvor lite konstruktiv Elmea er i dialog med avisen. Jeg ber Elmea huske på at de som har behov for lysene i kommunene er eldre som ikke har mulighet til å gå tur langs andre steder enn veien, det er skoler, barnehager og lekeplasser som vil få utrygg adkomst. Lysene langs mesteparten av den sterkt trafikkerte E10 er driftet på dugnad av lokale lyslag. Det er sterke samfunnsmessige grunner til at Elmea skal både utvise fleksibilitet og ha profesjonalitet når de kjører denne prosessen. Lofot-Tidenes journalist har med tydelighet vist at det finnes fleksibilitet i regelverket, og da må man bruke denne fleksibiliteten for å sikre trafikksikre bygder og tettsteder.

Selvfølgelig ser alle lyslagene ordninga med frivillige som drifter lyslag har utfordringer både knyttet til oppfølging og knyttet til kostnader med drifting. Selv om Elmea ser ut til å være av en annen oppfatning er min oppfatning at de som drifter lyslagene gjør en kjempejobb, en kjempejobb tidsvis mot alle odds, og jeg synes Elmea burde være litt mer takknemlig over at det faktisk er noen som bruker ressurser på trafikksikkerheten. De fleste som bor på Vestvågøy med unntak av strekningen Oppdøl til Ballstad får lys fra et lokalt lyslag.

Det er ikke slik at lyslagene blir driftet for morro skyld eller at vi gjør dette for vi ikke har noe annet å gjøre. De fleste lyslagene har en viktig funksjon for at bygdene de sogner til skal ha en trafikksikker adkomst, tilrettelegge for folkehelse og at folk skal føle seg trygge. I generasjoner har bygder brukt betydelige midler og ressurser på drifting av lyslag, og det er i generasjoner lagt ned en enorm innsats. Stadig skjerpede krav gjør også at kontingenter over hele øya øker i takt med at elektrikere må gjøre arbeidet, og anlegg må oppgraderes.

Det er ikke noen prestisje at lyslagene skal opprettholdes, men inntil noen andre overtar drifta har vi faktisk ikke noe valg. Å la lysene slukkes over hele Vestvågøy er ikke et alternativ. Og om kundene til Elmea er viktig for dem hadde det vært greit at de også kommuniserte ut at målet med denne prosessen er å ha fortsatt lys i lyktene, og ikke mørklegge hele Vestvågøy. Muligens er prosessen et slags pressmiddel for å få Vestvågøy Kommune til å overta lysene, men å skape usikkerhet i befolkningen blir feil fremgangsmåte.

Derfor oppfordrer jeg Elmea til å starte denne prosessen på nytt, og starte dialog direkte med lyslagene fremfor å kommunisere med lyslagene gjennom media. Vi har forståelse for at Elmea har et regelverk å håndheve, og hadde fortrinnsvis ønsket at det kunne blitt startet en prosess som involverer kommuner, lyslag og nettselskap for å se på muligheter. Jeg vil også oppfordre Elmea til å bruke den fleksibiliteten som ligger i regelverket. Selv om Elmea ikke ser ut til å forstå det har lysene langs europaveiene i Lofoten sannsynligvis reddet langt flere liv enn NVEs forskrifter noen gang vil gjøre. Det er dette som er bærekraft: Tiltak for å trygge veier og samarbeid for å nå målene. (FNs mål nr 3 og FNs mål nr .17) Elmea burde lært mer av prosessen med de grønne øyene.