Gå til sidens hovedinnhold

Vågan eiendom KF - opphør!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er demokrati, binding, maktarroganse, manglende ansatte medvirkning......?

I forhold til definisjon er demokrati:

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.

Vi kan alle være enige om at vi lever i et demokrati. Vedtak som blir fattet gjøres av flertallet. Men, når man går ned til hvert enkelt parti, er det da virkelig demokrati. Noen partier har vedtekter som sier at man kan binde grupper. Mitt spørsmål blir her hvorfor har de det? Føler man seg usikker på egen politikk? Det dukker opp mange rare spørsmål. Det verste er at man vet at en slik binding fører til splittelse i partiet. Er da makt viktigere enn partiets egne medlemmer?

Er det virkelig demokrati når man binder opp andre personer. I et demokrati er kjennetegnet at man har rett til å være uenig med flertallet og de grunnleggende rettighetene skal ivaretas. Blir det riktig når man blir bundet og kneblet av flertallet i et medlemsmøte? Det er mange måter å få til et flertall, uten at jeg vil si noe mer om det, akkurat nu. Når man binder en gruppe på sak som overhodet ikke er vedtatt i partiprogram eller samarbeidsavtale, så henger det ivertfall ikke på greip.

Det jeg vil sette fokus på etter de siste dagers hendelser er at et flertall kan bestemme hva hver enkelt skal mene selv om man er fullstendig uenig. Det kan etter mitt syn ikke være riktig. Det bør ikke være slik at man ikke kan møte opp på møter fordi en må stemme mot en egens overbevisning. Alle må få rett til å mene det som de virkelig mener.

Når man ser tilbake på siste kommunestyremøte, som ble formidlet via WebTV, så gremmes jeg over å være politiker. Personer får bruke talerstolen uhemmet uten at det kommer reaksjoner fra dirigentbordet. Det gis beskjed om her «lekes det butikk», det gis beskjed om at det er ikke vits i å diskutere saken for posisjonen har allerede bestemt seg. Det sies at det er det samme om det fortsatt forblir som et foretak eller om det blir rekommunalisert (tilbakeført kommunen). Hvorfor foreslår man da at partiets medlemmer skal bindes? Hva er man redd for? Kanskje er det noen som ønsker å lytte til argumentene som kommer opp og kanskje ombestemmer seg. Ikke vet jeg, men det hele blir bare en parodi på et viktig møte, (sak). Like ille er det når kommunedirektør og ordfører blander seg inn i habilitetsspørsmålet. Det er faktisk den enkelte som skal vurdere og be om sin habilitet. Man skal ikke få beskjed fra noen andre at man skal be om dette. Trist, bare trist. Like uvirkelig er det at ansatte ikke kan få lov til å ytre sine meninger både på Facebook og i avisene. Dette handler om dem og da må de absolutt få ytre sine meninger, alle har rett til det.

Jeg gremmes også for å tilhøre et parti som overhodet ikke ønsker å lytte til arbeidstakerne i Vågan eiendom KF. Hvorfor kan man bare tenke seg.

Det hele er bare trist og når man ser at vedtaket blir fattet 15 mot 14 stemmer, kan det ikke være noe godt vedtak. Hadde alle fått stemme fritt og etter egen overbevisning ville vedtaket ha sett helt annerledes ut. Da ville man ha hørt på høringsinnspillene som hadde kommet frem i saken. Forøvrig gikk høringsinnspillene på rapporten ikke på nedleggelsen. Den kom i etterkant. Så påstås det at ansatte har vært med og laget rapporten og dermed er drøftingsplikten ivaretatt. Det de ansatte var med på var å svare på spørsmål fra innleid konsulent under kartleggingsfasen.

Det påstås at det er styret og daglig leder som skal foreta drøftingene. Hva skulle de drøfte? Rapporten eller nedleggelsen? Ingen var klar over st det her var snakk om nedleggelse. Det kaller jeg å skyve skyld over på andre. Det finnes ingen drøftingsprotokoll, er da lov og avtaleverk fulgt.

Ja, man kan virkelig spørre seg hvorfor denne saken tok den veien den tok. Den splittet bare ikke et parti, men skapte også stor usikkerhet hos de ansatte. Jeg er ivertfall glad for at jeg har egne meninger og tanker og dette kan ingen ta fra meg. Jeg vil selv bestemme hva jeg skal tenke og mene og det mener jeg er en rettighet alle bør kunne følge.

Mitt siste spørsmål blir da, var det virkelig verdt det?

Kommentarer til denne saken