Jannicke debuterte og kjempet i knalltøft triatlon

Fornøyd: Her kommer Jannicke Kildahl i mål etter 3 timer 11 minutter og 4 sekunder med blodslit.Foto: Tove Sødahl

Fornøyd: Her kommer Jannicke Kildahl i mål etter 3 timer 11 minutter og 4 sekunder med blodslit.Foto: Tove Sødahl

Artikkelen er over 3 år gammel

Jannicke Kildahl fra Svolvær la ingenting imellom da hun konkurransedebuterte i triatlon.

DEL

I helgen var det klart for Trollveggen Triathlon i Møre og Romsdal. På startstreken sto 39 år gamle Jannicke Kildahl fra Svolvær. Hun har lenge vært ivrig både på sykkel og fjellet, men dette var debuten som triatlonutøver i konkurranse.

– Det var helt rått. Jeg har egentlig ikke noe annet ord for det, sier en begeistret Kildahl noen dager senere.

Da hadde hun tilbakelagt 1200 meter i vannet, 34 kilometer sykling og 5.7 kilometer løping, begge de to siste øvelsene med en stigning på 750 høydemeter opp Trollstigen.

– Beina er helt topp, det var de dagen etterpå også. Det ble til og med halvannen time jogging i Bodø mens jeg ventet på hurtigbåten hjem. Så man blir ikke helt knust av dette. Jeg kjente det mer i ræva etter togturen, forteller Kildahl før hun bryter ut i latter.

Konsentrert: Jentene er konsentrerte før start. Jannicke Kildahl med nummer 176 på badehetta.Foto: Heidi-Beate Sødahl

Konsentrert: Jentene er konsentrerte før start. Jannicke Kildahl med nummer 176 på badehetta.Foto: Heidi-Beate Sødahl

Opplevelse for livet

Selv om hun ikke har deltatt i konkurranse tidligere, så er hun med i Lofoten Triathlonklubb og vet godt hva det går i.

– Jeg valgte akkurat denne konkurransen fordi jeg elsker at det går oppover, at det er litt seigt. Triathlon kommer i mange former, noen er mye mer flate, men jeg ville ha litt høydemeter. Det var en helt fantastisk opplevelse!

Der de fleste ville hatt nok med å konsentrere seg om å holde føttene i gang, fikk Kildahl med seg mye på veien.

– Jeg ble helt lamslått av naturen. Og så er det veldig sosialt. Man rekker å gi kommentarer når man sykler forbi folk, eller når man løper samlet. Hvis man passerte noen fikk man fine og støttende kommentarer fra dem. Da vi kom til toppen og målstreken var det akkurat som om alle var en stor familie. Der gikk praten om løypa, gjennomføringa og hele opplegget, forteller hun engasjert.

– Følte meg bra

Etter svømmingen lå svolværingen på en akseptabel 13. plass.

– Jeg tok det med ro på svømmingen. Det er min dårligste øvelse, og jeg har ikke svømt på nesten et år. Våtdrakten fikk jeg hos Ronny (Maas Pedersen) dagen før, så den var ikke testet engang, flirer Kildahl.

Noe hun heller ikke hadde øvd helt inn var skiftingen fra svømming til sykkelklær. Der tapte hun flere minutter på de beste. Likevel syklet hun seg opp til 11. plass før den virkelige styrken hennes kom til sin rett.

– Det tok ikke lang tid før jeg kjente at jeg var i god form. På syklingen og løpingen viste jeg at jeg kom til å hente inn folk. Det var ei veldig utfordrende løping fordi det periodevis var store steinurer med løse steiner. Men jeg vil si at triatlon er en veldig rettferdig idrett. Forholdene er like for alle og så sitter jeg med følelsen at man aldri må gi opp. Nettopp fordi det er stor forskjell på de forskjellige delene. Man kan ta igjen folk hele veien, oppsummerer hun.

Startfeltet: Atletene står klare på flytebrygga før de skal svømme 1200 meter. Foto: Heidi-Beate Sødahl

Startfeltet: Atletene står klare på flytebrygga før de skal svømme 1200 meter. Foto: Heidi-Beate Sødahl

Lykkerus

Opp fjellsiden parkerte hun mange av konkurrentene og løp inn til en knallsterk 5. plass av 49 deltakere.

– Mange tror at man kjemper helt alene, på en måte gjør man det, men samtidig er det bare støtte å få fra alle i løypa. Da jeg kom i mål var det en helt enorm lykkerus, sier en begeistret Kildahl.

Samtidig føler hun resultatet kunne vært enda bedre.

– Jeg opplevde at jeg sikkert kunne presset meg enda mer, men siden jeg ikke hadde deltatt i løp tidligere var jeg litt usikker på hvor mye jeg kunne gi på for å holde helt inn. Men det er noe man lærer seg og en erfaring jeg tar med meg videre. Jeg kan ikke si annet enn at man får det resultatet man trener seg til. Jeg har vært litt middels på treningen. For å få bedre resultat er det bare å legge ned mer trening.

Gjør det igjen

Etter debuten er det ingen tvil om at Kildahl har fått ferten av noe hun kommer til å teste igjen.

– Dette ga veldig mersmak. Premien man får er følelsen etter løpet. Det går ikke an å beskrive den følelsen. Det er bedre enn julaften, og er det som gjør treningen verdt det, oppsummerer hun.

En tur til Åndalsnes alene uten noen kjenninger endte opp med å bli starten på flere nye vennskap og allerede avtaler om å møtes igjen neste år. Nå venter Lofoten Triathlon den 20. august.

– Formen er bra, men jeg kommer nok ikke til å vinne. Det er mange veldig sterke konkurrenter og det største minuset er at mye av løpingen er på nesten flatmark. Styrken min er særlig lange seige oppoverbakker. I tillegg har jeg jobbet såpass mye at jeg ikke har fått trent spesifikt mot løpet her hjemme. Jeg får heller satse mer på det til neste år, avslutter den ferske triatlonutøveren.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags