Maria er ei ekte Svolværjente. Men da hun skulle studere, gjorde hun svenske av seg. Og da hun skulle bygge seg hytte i Lofoten, valgt hun seg Kabelvåg.

Og vil du treffe henne, bør du løpe rundt i lofotfjellene på jakt etter henne. Ikke sikkert du klarer å holde følge med henne. Lofotposten nøyer seg med å sjekke Facebook for å se hvor hun har vært på dagstur.

Les også: Årets Svenske Kvinne er fra Svolvær

Oppvekst

Mamma Rose-Marie Langels og pappa Per Strømme har en sentral plass i livet hennes. Både mamma og pappa var pedagog. Pappa matte- og fysikklærer på videregående i Svolvær så lenge han var i yrkesaktiv alder.

På grunnskolen og videregående skole i Svolvær fikk også Maria og søstrene sin grunnutdanning, og foreldrene var en nær og god støtte i alt, ikke minst leksearbeid. Det samme gjaldt hennes to søstre, som også har valgt yrkesveien som naturvitere.

Studiene

Maria reiste etter videregående til Sverige, studerte til sivilingeniør og tok doktorgrad i faststoffs fysikk, og ble forsker.

Allerede som 34-åring ble hun den yngste teknikkprofessor i svensk historie ved Uppsala universitet, i nanoteknologi.

Der jobber hun fortsatt og leder et team med 35 forskere.

I dag har hun både norsk og svensk statsborgerskap.

Så lenge har hun bodd i grannlandet at hennes svensk nesten er bedre enn norsken.

Hun sier til Lofotposten at når hun snakker fag, så går det utelukkende i svensk, og engelsk. Slik er det blitt etter å ha vært svensk omtrent fra 1989 til nå i 2017.

– Når jeg kommer tilbake til Lofoten blir det nok litt svorsk av og til, men Svolværdialekten slår definitivt gjennom da, og selvfølgelig når jeg ganske ofte snakker med foreldrene og søstrene mine.

I julen var vi alle sammen på julebesøk hos lillesøster og mamma, som bor på Hamar.

Egen familie

På laboratoriet i Uppsala traff hun sin ektefelle Tomas Lindström, kanskje ikke helt uventet akkurat der, siden han er sivilingeniør selv og har doktorgrad i teknologi, og forsket sammen med Maria.

Maria og Tomas har to tenåringer med på lofotferien i år, mens eldste barnet har vokst ut av hjemmet allerede.

 

Forskersensasjon

På jobb opplevde Maria og hennes kolleger i Uppsala en desemberdag i 2011 å oppfinne det man i dag kjenner som «Upsalite», et hvitt pulver som kan brukes i mange sammenhenger, både medisinsk og i kosmetikkindustrien. Et stoff som forskere ikke trodde kunne oppfinnes.

 

Upsalite

Man hadde faktisk litt flaks. For en torsdag i desember 2011 ble en forsker i teamet hennes syk, og tre stoffer i en såkalt syntesereaktor på laboratoriet ble avglemt. Tilbake på jobb mandag fant man en geleaktig masse der.

– Denne gelemassen ble forsket videre på, og den videre prosessen ga oss et sluttprodukt, et hvitt pulver, som ble kalt Upsalite.

– Upsalite er porøst, og porene kan brukes til mangt. Det har evne til å suge opp fukt, og kan brukes til å holde elektronikk og andre ting tørre.

– Det kan også brukes til å suge opp kroppsfett, til å absorbere vond lukt eller avgi god lukt. Det kan brukes i kosmetikk, hudprodukter, tørrsjampo, deodoranter med videre. Og det har også god effekt mot acne, ved å tørke ut fet hud, og samtidig hemme bakterievekst.

Medisinsk

Upsalite har mange medisinske fortrinn, sier Maria. Det har antibakterielle egenskaper uten bruk av antibiotika. Og man kan tilsette medisiner til porene i materialet som så avgis til kroppen i ønsket mengde og hastighet. Upsalite kan altså tilpasse/regulere (leverere) medisinbehandlingen, og hjelpe medisiner som kroppen ellers ikke greier å ta opp ved å ta seg inn gjennom å forbedre medisinenes oppløsningsevne.

Områder som kreftbehandling, behandling av smerter, revmatisme, hjerte- og lungebehandling og kanskje også behandling mot hiv kan gjøre Upsalite ikke bare verdifullt, men også ekstremt nyttig for legemiddelindustri, sykehus og ikke minst pasienter.

Nye firmaer

Maria har startet et eget firma der hun er medeier og gründer, da for å ta seg av den videre utnyttelsen av Upsalite i det internasjonale markedet. Dette svenske firmaet har fått navnet Disruptive Materials AB.

Hun har også vært i Kina og inngått avtale med et kinesisk firma. Dette firmaet starter hun nå en datterbedrift med, som hun skal utvikle produkter sammen med basert på Upsalite.

– Tester gjort i sommer er nå klare, og jeg har nettopp fått tilbakemeldinger fra Kina om at det var vellykket, og at man er begeistret for Upsalite.

Patenter

I dag har Maria Strømme registrert rundt 30 patenter internasjonalt basert på sine forskningsresultater. Hun er en av verdens fremste forskere på nanoteknologi. Hun sier at nanoteknologi kan gi kjente materialer nye egenskaper. Og ikke minst viktig – at man kan oppnå dette også med fornybare materialer slik at verdens ressursgrunnlag ikke utarmes.

Cellulosebatterier

Maria forteller oss også om en annen spennende oppfinnelse hun som forsker sammen med forskningsgruppen sin i Uppsala har bidratt til, nemlig å lage batterier fra vanlig cellulose.

Dette kan være batterier i en liten skala som kan brukes i for eksempel internettbaserte dingser, forpakninger, klær, barneleker, sko, briller, og annet. Slike batterier kan kastes uten at miljøet forurenses, og faktisk spises uten å skade menneskekroppen.

– Man kan også tenke seg at denne batteriteknologien kan oppskaleres til å brukes i stor skala, der plass ikke er et hinder. Neppe som framtidige batterier i elbiler der plassen er begrenset, men kanskje i skip og bygninger.

– Jeg har nylig forhandlet ferdig en kontrakt med det svenske konsernet Billerud Korsnäs om å utvikle produkter. Da basert på den gåten vi forskere allerede har knekt om det å utvikle batterier basert på vanlig cellulose. Nå skal dette industrialiseres, for å få fram produkter som kan kommersialiseres. Det er alltid neste skritt i det arbeidet vi nanoforskere gjør. Denne batteriteknologien basert på vanlig cellulose har vi verdenspatent på. Jeg tror industrialisering generelt i verden vil gå inn i en ny fase med bruken av nanoteknologi, sier Maria.

Avreagerer

Maria røper at hun har en krevende jobb. Hennes greie for å avreagere, er å trene. Hun liker løping, og deltar også i flere maratonløp årlig. I år har hun allerede løpt Roma maraton og skal også løpe New York maraton, og kanskje en til før det. Og på ferien hjemme i Lofoten er det ofte løping opp og ned av fjelltoppene så lenge været tillater det.

– Jeg trener så hardt at jeg holder maratonformen intakt hele året. Dette er min måte å slappe av fra jobben på.

Og jobben hennes er ikke bare forskning og forelesninger ved Universitetet i Uppsala nord for Stockholm. Hun er også mye ute og reiser der hun besøker bedrifter, og holder foredrag internasjonalt, men hun velger bevisst sine ting å si ja til. Som to ganger på TV hos Skavlan blant annet for å promotere nanoteknologi.

NTNU

Fra 1. august er Maria Strømme oppnevnt som ekstern representant i styret for NTNU i Trondheim.

– Det blir spennende, sier Maria, som kjenner nano-forskermiljøet i Norge godt. Hun har blant annet jobbet mye for Norges forskningsråd, men da i Oslo. Nå blir det også Trondheim.

– Denne oppgaven som ekstern representant i styret for NTNU ser jeg fram til. Jeg liker å jobbe også i Norge, sier den verdenskjente nano-forskeren til Lofotposten, et intervju hun tok seg tid til midt i ferieavviklingen her i Lofoten.