Det romantiske spranget

I svevet: Hilde og Øyvind ville ha et spektakulært bryllupsbilde utenom det vanlige. Det er ingen tvil om at de fikk det. Her hopper Hilde fra det ene hornet til det andre på Svolværgeita, mens et vennepar fikk foreviget det romantiske øyeblikket.  Foto: Laila Nystad

I svevet: Hilde og Øyvind ville ha et spektakulært bryllupsbilde utenom det vanlige. Det er ingen tvil om at de fikk det. Her hopper Hilde fra det ene hornet til det andre på Svolværgeita, mens et vennepar fikk foreviget det romantiske øyeblikket. Foto: Laila Nystad

Artikkelen er over 3 år gammel

- Jeg tenkte at noen må hoppe i brudekjole på Svolværgeita!

DEL

Etter fem år sammen kunne Hilde Marie Wara fra Vadsø endelig si ja til sin utkårete. Hun og Øyvind Haug fra Kirkenes giftet seg i Valberg kirke andre juli tidligere denne sommeren. Hvorfor paret, som nå er bosatt i Bergen, valgte å gifte seg i akkurat Lofoten, har de et klart svar på.

– Det er jo selvforklarende. Det er verdens mest fantastiske sted. I tillegg har vi mange gode minner herfra. Vi har tilbrakt mye tid sammen i Lofoten, forteller Hilde entusiastisk.

– Den første turen vi hadde som kjærester var på Kalle. Da teltet vi der i en hel måned. Vi drar tilbake til Henningsvær og Kalle hver gang anledningen byr seg. Våre største opplevelser sammen har vi helt klart hatt her, legger hun til.

Hopp for kjærligheten

Da brudeparet skulle bestemme seg for hvordan de ville at bryllupsbildet deres skulle se ut, gikk de for et alternativ litt utenom det vanlige. I svigermors omsydde brudekjole tok Hilde sats og tok spranget fra det ene hornet til det andre på Svolværgeita. Det ble et ordentlig hopp for kjærligheten. Betegnende nok ble disse to hornene fra gammelt av omtalt som "Kjerringa og Kallen", men også "Ridderen og Jomfrua".

Før Spranget: – På toppen fant jeg ut at det måtte satses litt. Så jeg dro på, sier Hilde. Her før hun tar selve hoppet.

Før Spranget: – På toppen fant jeg ut at det måtte satses litt. Så jeg dro på, sier Hilde. Her før hun tar selve hoppet. Foto:

I svevet

I svevet Foto:

Landingen

Landingen Foto:

Trygg havn

Trygg havn Foto:

– Brudgommen sto på andre siden og tok imot. Dette ble veldig symbolsk for vår del, og beskriver personlighetene våre perfekt. Øyvind er organisatoren i forholdet, og den som viser vei. Han er en trygg havn, mens jeg er den spontane, sier Hilde.

Både Hilde og Øyvind er glade i å klatre. Svolværgeita var faktisk det første fjellet de klatret sammen i for fem år siden. For Hilde sin del var dette også første gangen hun klatret noensinne. Da ville ikke Øyvind at hans framtidige brud skulle hoppe på Geita, men denne gangen ga han henne tillatelse.

– Det var første gang Hilde tok hoppet. Jeg har hoppa for lenge siden, før det stykket av lillehornet datt ut og gjorde spranget lengre. Etter det har jeg ikke turt å hoppe. Det får brura ta seg av, ler Øyvind.

Brudepar: Øyvind Haug og Hilde Marie Wara giftet seg i Valberg kirke tidligere i sommer. Her på selve bryllupsdagen.

Brudepar: Øyvind Haug og Hilde Marie Wara giftet seg i Valberg kirke tidligere i sommer. Her på selve bryllupsdagen. Foto:

Lang kø

Ideen om det spektakulære bryllupsbildet var det Hilde som kom med.

– Det var bare noe Hilde kastet ut før bryllupet, og der og da diskuterte vi det ikke noe mer. Men etter at vi hadde giftet oss hadde vi litt tid igjen i Lofoten. Det var meldt mye dårlig vær framover, så vi visste at vi bare måtte hoppe i det hvis vi skulle få det gjort, sier Øyvind.

Med brudekjolen og dressen i sekken, begynte altså det nygifta paret ferden opp mot toppen. I et noe skiftende vær møtte de flere på vei opp som sa at det kom til å bli regn. Allerede var det noen dråper i lufta.

– Vi var lenge spent på hvordan det kom til å gå, sier Øyvind, og legger til at det var mye trafikk på Geita også denne dagen.

– Vi hadde med oss et vennepar som skulle ta bildene. De var innforstått med at det kunne ta lang tid, men på den positive siden fikk de trent på å ta bilder av dem som hoppet før oss, fortsetter brudgommen.

Hilde og Øyvind måtte vente mellom fire og seks timer før det ble deres tur til å ta spranget. I ettertid ser både brud og brudgom at det egentlig var flaks at de måtte vente så lenge i veggen. Da det endelig var Hildes tur til å hoppe, bydde Lofoten på det fineste lyset hele den dagen. Da var det bare å få på seg finstasen over klatreutstyret, og hoppe i vei.

– Jeg har sett mange ta spranget, og har selv tenkt at det ikke skulle være så vanskelig. Men på toppen fant jeg ut at det måtte satses litt. Så jeg dro på, og landa heldigvis trygt fordi der sto jo mannen i mitt liv, ler Hilde.

Sikkerhet først

Etter at paret publiserte bryllupsbildene på sosiale medier, har tilbakemeldingene stått i kø. Hilde forteller at de fleste synes det er helt i trå med hvordan paret faktisk er.

– Vi er jo litt sprø. De fleste sier at bildet kler oss veldig godt, ler bruden.

– De som klatrer er ikke så imponert over selve hoppet, men mer kvaliteten på bildet og det kule resultatet. De som ikke klatrer er mest sjokkert og imponert over Hilde som tar hoppet, sier Øyvind.

Paret har fått flere tilbakemeldinger på at det hadde vært kult hvis sikkerhetstauene hadde blitt redigert bort. Dette er de begge sterkt uenig i.

– Det med sikkerhet er kjernen i selve klatresporten. Tauene skal være der, sier Øyvind.

– Fokus på sikkerhet og respekt for naturen er helt sentralt for oss. Klatring skal være gjennomtenkt og trygt, akkurat som kjærligheten, ler Hilde.

I forkant av billedtakingen prøvde paret å spore opp lignende bryllupsbilder fra Geita. Dette uten hell. Øyvind og Hilde regner dermed med at de er de eneste som kan skilte med et slikt bryllupsbilde.

– Det er mye stiligere å ha et sånt bilde enn et vanlig et. Dette gir oss mer, og jeg håper det beskriver oss, sier Øyvind.

Paret har en datter på to og et halvt år sammen. Om noen år skal de vise henne bildet.

– Når hun blir stor skal vi vise henne bildet, og da kan hun se hvor gal mamma og pappa egentlig er, ler Hilde.

Se video av: Tidenes råeste hopp på Geita

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags