Tett mellom krigsminner i Svolvær

Krigsminne: Hovedbunker på Kuba i turistsesongen. Alle foto: Lofoten krigsminnemuseum

Krigsminne: Hovedbunker på Kuba i turistsesongen. Alle foto: Lofoten krigsminnemuseum

Artikkelen er over 2 år gammel

Krigsminner over hele landet registreres. Lofoten krigsminnemuseum ligger godt an i løypa.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

– Svolvær er det stedet i Norge med flest krigsminner på få kvadratmeter, sier William Hakvaag.
Langvarig og nitid samlervirksomhet lå til grunn, da Hakvaag åpnet Lofoten krigsminnemuseum i 1996. Museet er fullt av gjenstander fra krigens dager: Uniformer, våpen, bilder, blader, klærne til en samisk grenselos.
– Svolvær og Austvågøy var viktig, fordi inngangen fra sjøen til malmverkene i Narvik lå her, forklarer Hakvaag.

Kollektive minnet

Klima- og miljødepartementet lanserer sammen med Riksantikvaren et nasjonalt krigsminneprosjekt, en nasjonal registrering av krigsminner.
– Krigens kulturminner og fortellingene som er knyttet til dem bør få en mer framtredende plass i det kollektive minnet om den andre verdenskrigen, skriver miljøministeren og riksantikvaren i et brev til landets kommuner.

Rimelig urørt

– Både i Svolvær og Kabelvåg har vi anlegg, kanonstillinger, tunneler og mye halvferdige greier etter den tyske okkupasjonen, sier Hakvaag.
– Mye av det ligger rimelig urørt i dag. Nå som folk har fått seg datamaskiner, klyver de ikke så mye rundt på bergene.

Bunkere og kanoner

– På Kuba har vi den store festningen, hvor hovedbunkersen ennå står, begynner historieentusiasten, og fortsetter å liste opp kulturminner:
– Kanonstillingene på Løkthaugen og Nonshaugen, restene etter den store lyskasteren og brakken på Marithaugen, en komplett festning på Kreta.
I tillegg til disse mer kjente krigsminnene, vet Hakvaag om flere kuriøse spor etter okkupasjonsårene:
– Ser du i gjerdet til Erik Drechsler, er det et hull der. Tyskerne rekvirerte dette huset, og hullet er til et maskingevær.
– I Meyerbakken kan du se et stort hull. Det er bunkersen til den tyske kommandanten, som aldri ble bygget ferdig. Han hadde kontor i huset som ligger litt lenger opp.
– Like ved Musikkhuset står det et slags tørkestativ med tak over. Det står oppå en tyskerbunker.

Fortellinger

Til alt dette hører historier. Hakvaag har samlet mange av dem, om hvordan bunkerne ble bygget, om lofotraidet i 1941, om lokale krigsseilere og motstandsfolk.
– Ved å registrere slike kulturminner, sikrer man både at den materielle historien blir dokumentert, og at fortellingene om krigen kan knyttes til de konkrete objektene, skriver miljøministeren og riksantikvaren.
"Ser du i gjerdet til Erik Drechsler, er det et hull der. Tyskerne rekvirerte dette huset, og hullet er til et maskingevær.
William Hakvaag, lokalhistoriker

Artikkeltags